Den borgerlige villaen 1860-1880 : en undersøkelse av fire utvalgte villaer fra strøket bak Slottet i Christiania

Abstract

Oppgavens tema er fire utvalgte villaer oppført i 1860-80 årene i området bak Slottet i Christiania. Strøket bak Slottet var et boligområde som ble anlagt i siste halvdel av 1800-tallet og var planlagt for det nye borgerskapet i byen. Villaene er oppført i mur og pusset tegl og representerer ulike historiske stiler. Arkitektene som tegnet de fire villaene hadde utdannelse og bakgrunn fra Tyskland. Georg A. Bull og Johannes H. Nissen hadde studert ved høyskolen i Berlin, mens Paul Due hadde utdannelse fra høyskolen i Hannover. Asmus Lenschow derimot var murmesterarkitekt og hadde ingen formell utdannelse. Undersøkelsen i oppgaven er inspirert av forskningen til kunsthistorikeren Wolfgang Brönner som har undersøkt den tyske borgerlige villaen i perioden mellom 1830-1890. I boken Die bürgerliche Villa in Deutschland 1830-1890, forkarer Brönner den tyske villaens utforming blant annet i lys av samtidens arkitekturteori, arkitekturskolenes programmer og ikke minst i lys av borgerskapets boligideologi. Han mener at den borgerlige familiestrukturen i denne perioden var avgjørende for utformingen av disse villaene. På en liknende måte har jeg knyttet undersøkelsen av de utvalgte villaene til arkitektenes bakgrunn og utdannelse samt til familiene som bodde i dem. I oppgavens hovedproblemstilling spør jeg hvordan disse villaene kan sees i lys av nye ideer om villaen blant arkitekter og byens borgerskap. Undersøkelsen prøver å vise til hvordan de norske arkitektene hentet ideer fra skolene og annen bakgrunn som de brukte i utformingen av de utvalgte villaene. Arkitekter og lærere ved de tyske skolene forsøkte å konstruere privatboligen etter ulike historiske forbilder og slik synes det å ha blitt skapt ulike modeller eller villatyper. Videre blir villaenes planløsninger undersøkt i lys av tidens regler for organisering av boliger. Slik fremkommer det blant annet at det gjentar seg et visst mønster i organiseringen av villaene, og at dette mønsteret er mer eller mindre det samme uavhengig av om villaene har en symmetrisk eller en uregelmessig planløsning. Analysene av villaenes planløsninger knyttes til undersøkelsen av de utvalgte villaene og det borgerlige hjemmet. Til slutt forsøker jeg å vise hvordan et endret syn på familien og synet på privatlivet hadde betydning for utformingen av den borgerlige villaen bak Slottet på slutten av 1800-tallet.