Abstract
Ved Nasjonalbiblioteket i Oslo finnes et plansjeverk utgitt i Stockholm i årene 1821-23 av Wilhelm Maximilian Carpelan (1787-1830). Tittel er Voyage Pittoresque aux Alpes Norvégiennes og verket består av tre sammenbundne hefter med åtte bilder i hver, samt et illustrert tittelblad til hvert hefte. Et teksthefte på fransk og et på svensk (”Pittoresk resa i de norska fjällen”) følger med plansjeverket. Wilhelm Maximilian Carpelan var en adelig finlandssvensk gravør, landmåler, kartograf og offiser i den svenske hæren. Til Norge kom han som adjutant hos den svenske stattholderen Sandels i perioden 1819-1824 og stiftet her bekjentskap med den dansk-norske kunstneren Johannes Flintoe (1787-1870). Gjennom reiser over fjellet mellom Christiania og Bergen, og i de indre områder av Telemark, tegnet Carpelan landskap som til da i stor grad hadde vært ukjent for andre enn de med lokal tilhørighet. Tegningene ble stilt ut i hovedstaden i 1820, og motivene gjentatt i plansjeverk og i oljemalerier. Voyage Pittoresque aux Alpes Norvégiennes regnes som Carpelans hovedverk.
Denne oppgaven har hatt som overordnet mål å øke kunnskapen om kunstneren Wilhelm Maximilian Carpelan og hans plansjeverk. Gjennom forskning i arkiver og gjennomgang av eksisterende litteratur, er kunstnerens biografi redegjort for. I den sammenheng legges det vekt på det som kan ha hatt betydning for hans kunstneriske produksjon, med utgangspunkt i hans offisersutdanning. En verkshistorie er også forsøkt nøstet opp. Plansjeverket som en kunstnerisk helhet er undersøkt i lys av samtidige strømninger innen landskapsavbildning. Dette er utført med spesiell vekt på relasjonene til prospektkunsten, forholdet mellom en registrerende vitenskapelig tilnærming og en fri kunstnerisk bearbeidelse, samt det pittoreskes teori. Til slutt er det blitt diskutert hvorvidt, og på hvilken måte, Carpelan og hans plansjeverk hadde betydning for den norske nasjonalromantikken.