| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er Deichmanske bibliotek (Deichman) på Hammersborg i Oslo, et byggverk som ble til i årene 1921 33. Anlegget hadde da det ble bygget en todelt funksjon, på den ene siden å huse biblioteket, på den annen å fungere som en monumental inngang til en ikke realisert monumentpark. Bygningen er tegnet av arkitekt Nils Reiersen (1878 1950), som etter to konkurranserunder i 1921 endte med å få oppdraget. En del av det opprinnelige prosjekt ble aldri gjennomført.
Denne oppgaven gir flere arkitekturhistoriske bidrag. For første gang gis et detaljert og helhetlig bilde av tilblivelsesprosessen til Deichmanske bibliotek på Hammersborg. Den kaster videre lys over arkitekt Nils Reiersens virke, som til nå er lite beskrevet. Den beskriver videre inngående et av Oslos viktigste nyklassisistiske anlegg og setter dette inn i en stilhistorisk kontekst. I oppgaven blir også Deichman for første gang funksjonsevaluert med utgangspunkt i faglige anbefalinger om hvordan et stort bibliotek burde innrettes som gjaldt da man arbeidet med realiseringen av bygningen.
Oppgaven har tre fokusområder med tilhørende problemstillinger:
1. Prosessanalyse: Hvordan utviklet prosjektet seg fra den tidligste planleggingsfasen, gjennom konkurransene og videre inn i selve byggefasen i årene 1921 33? Hvilke forutsetninger, endringer og resultater kan man spore? Hvilke aktører initierte løsningene? Problemstilling: Hvilke aktører (bibliotek, kommune, arkitekt) førte an i den kreative prosessen som ledet fram til den ferdige bygningen, og hvordan preget de det ferdige resultat? Disse temaene blir behandlet i kapittel 2 og 3.
2. Stilkritisk analyse: Hvordan kan man best beskrive bygningens stil og sette denne inn i en større stilhistorisk kontekst? Problemstilling: Hvordan kan Deichman ses som et nyklassisistisk byggverk, og hvilke trekk avviker fra nyklassisistiske idealer? Kan det påvises noen forbilder for bibliotekbygningen på Hammersborg? Denne problemstillingen er utgangspunktet for analysene i kapittel 5.
3. Funksjonsanalyse: Hvilke tanker om (folke)bibliotekarkitektur var rådende i datiden og i hvilken grad og hvordan kommer dette til syne i bygningen? Problemstilling: Kan bibliotekbygningen på Hammersborg, slik den framsto ved åpningen i 1933, karakteriseres som et moderne og funksjonelt bibliotek for sin tid? Denne problemstillingen vil være utgangspunktet for drøftingene i kapittel 6.
Når det gjelder første problemstilling, konkluderes det med at sjefsbibliotekar Arne Arnesen fungerte som en pådriver, som seigt måtte kjempe i motvind i mange år, men som også gikk av med seieren til slutt. Den politisk styrte kommunen og de organer (jury, byggekomiteer, fasadekomiteer) og byråkrater som handler på fullmakt fra denne, hadde overdommerens rolle, og må kunne sies å dominere prosjektet i store trekk. Arkitekten var den kreative agent i dette helhetsbildet. Dels foredlet han sitt prosjekt etter andres anvisninger og etter eget hode, dels var han tvunget til å akseptere løsninger han ikke ønsket. Deichmanske bibliotek har på mange måter en hybrid karakter. Den er en merkelig blanding av sparekniv og spanderbukser, nødsarbeid og påkostet monumentalitet.
Når det gjelder den andre problemstillingen, konkluderes det med at Deichman har visse trekk som peker tilbake til den nasjonalromantiske epoken. De nyklassisistiske trekkene dominerer imidlertid klart dominerer over de nasjonalromantiske. Denne konklusjonen er i samsvar med en tidligere stilkarakteristikk (lansert av Espen Johnsen og Hans Egede-Nissen) av Reiersens anlegg. Arkitekten var imidlertid ikke noen stor innovatør, og Deichmans arkitekturhistoriske betydning bør ikke overdrives. Reiersens største fortjeneste var at utarbeidet en brukbart funksjonell bygning for biblioteket under vanskelige forhold (rammebetingelser som lå fast allerede under arkitektkonkurransen og den langtrukne byggeprosessen som fulgte). Reiersens habilitet som arkitekt understrekes imidlertid også, og det sies også at Deichman forsvarer sin plass som ett av de nyklassisistiske hovedverkene i hovedstadens bybilde. Når det gjelder spørsmålet om forbilder og inspirasjonskilder, er konklusjonen at det, med unntak av en mulig innflytelse fra romorganiseringen i det gamle biblioteket i Indianapolis (USA), ikke er mulig å påvise noen nære forbilder for Reiersens arkitektur hva selve folkebiblioteket angår. Når det gjelder kolonnadeanlegget foran Krist kirkegård, er det liten grunn til å tvile på at det er kolonnaden på Amalienborg som er utgangspunktet for Reiersens kolonnade. Kolonnaden må imidlertid ses på som en fri bearbeidelse av temaet fra Amalienborg.
Når det gjelder den tredje problemstillingen konkluderes det med at det er vanskelig å gi et entydig svar på om Deichmanske bibliotek, slik det framsto ved åpningen i 1933, kan karakteriseres som et moderne og funksjonelt folkebibliotek. Viktige trekk ved bygningen rettferdiggjør en slik betegnelse, men flere sider ved bygningen var ikke var i pakt med de faglige anbefalingene fra datiden om hvordan et stort folkebibliotek skulle bygges, hvor det skulle plasseres og hvordan byggeprosessen skulle gripes an. Det understrekes også at bibliotekbyggeriet i årtiene midt på 1900-tallet var i en rivende utvikling, noe som gjorde at løsninger som var moderne og funksjonelle i 1933, ikke nødvendigvis var det i tiårene som fulgte. | nor |