| dc.description.abstract | Oppgaven om Annette Anker er et ledd i en større kunsthistorisk interesse/forskning omkring de kvinnelige kunstnernes liv og verker som historien har oversett. Anker var én enkeltskjebne, kunstner og kvinne, blant mange kvinner i siste halvdel av 1800-tallet i Norge. Oppgaven gir dermed et bilde av det generelle så vel som det spesifikke.
Annette Birgitte Anker, landskapsmaler: Født 26.september 1851 i Nittedal, død 12. desember 1885 i Kristiania. Datter av Christian Anker (1711-1765, født på Frogner) og Birgitte Dorothea Fürst (1814-1900). Søster av landskapsmaleren Johan Kaspar Herman Wedel Anker (1845-1893).
Oppgaven er delt i tre deler: Biografi, katalog og en del som tar for seg den kvinnelige versus den mannlige landskapsmaleren:
Annette Anker flyttet til Kristiania med sin familie seks år gammel. Rundt 1874 startet hun sin kunstutdannelse ved Knud Bergsliens malerskole i Kristiania, men man vet ikke hvor lenge hun var Bergsliens elev. Trolig var hun også elev av Otto Sinding og Carl Schøyen i denne perioden. Anker dro høsten 1880 på et 10 måneders opphold til Paris, hvor hun var en av de første norske elever ved Académie Colarossi. I perioden 1883-1885 var hun i Erik Werenskiolds lære. Annette Anker døde av lungebetennelse desember 1885.
Anker foretok mange studieturer i løpet av sin korte kunstnerperiode; flere til datidens typiske og aktuelle kunstnersamlinger. I 1879, 1882 og 1883 reiste hun til Jæren i følge med Kitty Kielland og Ada Thilén, til Nevlunghavn sommeren 1880 og Hangö i Finland sommeren 1882 sammen med sine finske venninner fra Paris; Ada Thilén og Helene Westermarck. Julen 1882 tilbrakte hun på Ringebu hos familie. Sammen med Betzy Berg og Emily Langberg dro Anker til Kragerø sommeren 1883, samt en lang reise, trolig med familien, sommeren 1885 til Ringebu og Ådalen eller Eidanger. Videre bodde Anker på Walle hotell i Sandvika ved en ukjent anledning(er) sammen med Harriet Backer og Kitty Kielland.
Annette Anker var også hyppig å se på utstillinger i Norge. Allerede i 1880 stilte hun ut i Cammermeyer Boghandel i Kristiania, samt på Tourneutstillingen i Drammen Kunstforening i 1882. Hun var en av tre damer som stilte ut på den første Høstutstillingen i 1882, og deltok på alle de påfølgende Høstutstillingene frem til sin død, stort sett med svært positiv tilbakemelding i media. Kristiania Kunstforening kjøpte inn Ankers malerier i 1880, 1883, 1884 og foreningen stilte ut hennes siste maleri Fra Hegdehaugen i januar 1886 etter hennes bortgang. I 1883 deltok Anker med hele tre malerier på Den norske Industri- og Kunstudstilling i Kristiania. I årene etter hennes død ble hennes malerier hentet frem til Retrospektive avdelinger; Jubileumsutstillingen i 1914 og Høstutstillingen i 1932. I de senere årene har hun også vært å se ved flere såkalte kvinneutstillinger .
Når det gjelder Ankers maleriske produksjon er denne ganske liten, ettersom hun kun kan regnes som produktiv maler i cirka 10 år. Hennes verker er aldri før blitt katalogisert. Katalogen jeg har samlet inneholder 40 titler, hvorav 24 verker er lokalisert og fotografert og de øvrige er kjent som titler/foto/tegninger. Mitt inntrykk av Ankers produksjon er at hun først og fremst var en landskapsmaler, der det nye friluftsmaleriet, slik det vokste frem i 1880-årene, har hatt stor innvirkning på hennes kunst. Hun valgte oftest å male kulturlandskap eller bønder i arbeid/hvile, som for eksempel i sine skuronnbilder. Høstmotiver og høstens koloritt interesserte også Anker. Katalogen presenterer likevel en avbrutt kunstnerisk progresjon; Ankers kunstneriske høydepunkter lå trolig foran henne.
Som kvinnelig kunstner brøt Anker først og fremst, som så mange andre kvinnelige kunstnere i sin samtid, med sin rolle som hustru og mor. Gjennom å praktisere landskapsmaleriet utfordret hun også sin plass som maler på innsiden av hageporten. Jeg har forsøkt å se på forholdene rundt fremveksten av den kvinnelige landskapsmaleren i 1880-årene, et utgangspunkt jeg håper stimulerer til videre forskning rundt temaet. Friluftsmaleriet og de nye malerfellesskapene, realismens krav om ekthet og søken etter det opprinnelige, samt en voksende nasjonal- og naturfølelse ga grobunn for at antallet med kvinnelige landskapsmalere økte, og at Anker som kvinne lettere kunne praktisere denne genren. | nor |