På sporet av den tapte vegg : Jensen & Skodvins Norsk Design- og Arkitektursenter : en dekonstruert transformatorstasjon?

Abstract

Avhandlingen omhandler en gjenbrukt industribygning ved Akerselva i Oslo: Hausmannsgate 16, som i perioden 2003 – 2005 ble ombygget til Norsk Design- og Arkitektursenter. Ombyggingen var ledet av Jensen & Skodvin Arkitektkontor og oppdragsgiverne var Norsk Form og Norsk Designråd. Avhandlingen diskuterer verket gjennom en nærlesning av enkelte aspekter ved bygningen, sett i lys av Jensen & Skodvins prosessuelle arbeidsmetode. Sentralt i denne nærlesningen står også en metodisk utprøvning av den algerisk-franske filosofen Jacques Derrida (1930 – 2004) sine teorier, og deres overførbarhet til arkitektur. Gjennom Derridas teorier belyses aspekter ved Jensen & Skodvins planlegging og konvertering som ikke har blitt kommentert tidligere. I avhandlingen hevdes det at Derridas teorier ikke bare er et analyseverktøy i møtet med Norsk Design- og Arkitektursenter. Det finnes også visse likheter mellom Jensen & Skodvin Arkitektkontors planlegging og konvertering av bygningen, og arbeidsmetoder og formspråk hos arkitekter som ble presentert under utstillingen ”Deconstructivist Architecture” ved Museum of Modern Art, New York i 1988. Dekonstruksjonsbegrepet ble under forkortelsen Dekon etter utstillingen benyttet for å beskrive en stil som verken kunne ansees som tradisjonelt modernistisk eller postmodernistisk forstått som bruken av historiske former. Dekon var en internasjonal tendens, både arkitektonisk og teoretisk i perioden Jan Olav Jensen og Børre Skodvin utdannet og etablerte seg. Norsk Design- og Arkitektursenter er en kompleks bygning. Foruten den dekonstruktive innfallsvinkelen sees bygningen i lys av den arkitektoniske og samfunnsmessige tendensen det er å gjenbruke industriens bygningsmasse. En annen innfallsvinkel som diskuteres i avhandlingen er det perspektivet Jensen & Skodvins arkitektur oftest blir sett i lys av – en norsk Sverre Fehn-inspirert modernismetradisjon. Det kan synes som om Jensen & Skodvin har arbeidet innenfor en norsk kontekst med nøysomhet i uttrykket og et Fehn-inspirert forhold til stedet og konteksten. Avhandlingen hevder imidlertid at Jensen & Skodvin har med seg noe mer enn den norske modernistiske tradisjonen, blant annet en vektlegging av det tilfeldige og prosessuelle, som finner gjenklang både i Derridas teorier og i dekonstruktivistisk arkitektur.