| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven dreier seg om gulvet, de to ambonene, schola cantorum, pavestolen, påskekandelaberen, pergulaen og ciboriet som ble plassert i Santa Maria in Cosmedin i Roma på 11- og 1200-tallet. Gjenstandene og gulvet blir også omtalt som cosmati-arbeider, siden håndverksarbeiderne som laget dem har fått tilnavnet Cosmati-arbeidere. Et kjennetegn ved arbeidene er at de er dekorert med polykrome opus sectile-mosaikk innlegg som er kuttet for å passe inn i et geometrisk mønster. De er dessuten laget av spolia, gjenbruk av marmor og skulpturelle og arkitektoniske elementer fra antikke bygninger.
Cosmati-arbeidenes form og funksjon analyseres, og de blir satt inn i en historisk kontekst. Ved hjelp av typologiske og ikonografiske analyser blir gjenstandene og gulvet sammenlignet med annet kirkeinventar fra fortid og samtid, noe som synliggjør at gjenstandene har vært benyttet i den romerske kirke siden tidlig middelalder.
En del av cosmati-arbeidene ble restaurert på 1890-tallet, og i oppgaven blir det tatt hensyn til hvilken betydning disse forandringene hadde for verkenes og gulvets utforming.
Gjenstandene og gulvet hadde en særskilt funksjon i en liturgisk sammenheng, og ved hjelp av inngående analyser av hvert av verkene blir den liturgiske funksjonen gjennomgått. Nyere forskningsperspektiver som er opptatt av visualitet og blikkets betydning, blir også trukket inn i oppgaven for å fremheve at cosmati-arbeidenes utforming, plassering og materialsammensetning hadde en styrende funksjon for betrakteren i høymiddelalderen.
Masteroppgaven trekker særlig inn forskningsperspektivene til disse teoretikerne: G. B. Giovenale, Peter Cornelius Claussen, Mary Stroll, Karl Noehles, Dorothy F. Glass, Elaine DeBenedictis, Thomas Mathews, Francesco Gandolfo, Hal Foster, Cynthia Hahn, Madeline H. Caviness og Hans Henrik Lohfert Jørgensen. | nor |