Svaberg som form, svaberg som metafor : en undersøkelse av Inger Sitters maleri 1954-1979 med hovedvekt på svaberg, stein og fjell som motiv og inspirasjon

Abstract

Spørsmålet om Vestfoldkystens svaberg, stein og vann som motiv og inspirasjon for Inger Sitters maleri har vært tema, avgrenset til perioden 1954-1979. Hovedspørsmålet er hvor og hvor hyppig disse landskapsformene forekommer i Sitters kunst og hvilket uttrykk de har. I denne perioden veksler formspråket hennes sterkt, fra en moderert senkubisme til et abstrakt formspråk og veksler også markant innenfor den abstrakte uttrykksmåten. Hvert kapitel omhandler en periode med sterke fellestrekk i produksjonen hennes og analyserer forekomsten av svabergrelasjoner og deres uttrykk i dette tidsrommet. For å få oversikt over hennes produksjon har det vært nødvendig for meg å utarbeide en katalog over maleriene i perioden. Den finnes i del 2. Sammenfattende kan en si at i 1953-1954 er alle de registrerte arbeidene hennes inspirert av svabergformasjoner inntil hun bosetter seg i Paris i høsten 1954. Hun går over i en abstrakt uttrykksform i 1955, og det blir en mindre tydelig relasjon til svaberg, men de kan finnes. I første halvdel av 1960-årene dominerer collageformen i Sitters arbeider, og tydelige svabergformer har jeg ikke påvist. I siste halvdel av 1960-årene dukker det igjen opp veldefinerte former i maleriet med kriterier som undersøkeren har satt opp som mulige svaberginspirerte former. I 1970-årene finnes en rekke arbeider med veldefinerte former av svabergkarakter. Svabergformene, som former med relasjon til naturen, er tydelige når hun begynner å bruke dem i 1954. Etter hvert kommer det en formoppløsende tendens i maleriet hennes. Formene blir lite fremtredende bak laseringer, og de oppløses i diffuse overganger. Senere forsvinner de i mørke farger og collager på begynnelsen av 1960-tallet. Så, fra rundt 1965, finnes igjen mer definerte former, oftest med flatekarakter. På 1970-tallet ses en rekke presist modellerte former med tydelig tredimensjonalt preg. Slik kan denne perioden på tjuefem år jeg har arbeidet med ses som en veksling mellom definerte former i én periode, til formoppløsning i neste periode, så tilbake igjen til omhyggelig fremarbeidede, veldefinerte, velmodulerte former av tredimensjonal karakter.