Akvamaniler : en undersøkelse av 21 figurformete håndvannskanner i metall fra middelalderen med tilknytning til Norge

Abstract

Oppgaven er en gjenstandsbasert undersøkelse av 21 akvamaniler fra middelalderen. Målsettingen har vært å bidra til en samlet og mer helhetlig forståelse av dem og deres betydning. 19 befinner seg i museer i Oslo, Bergen, Trondheim, Arendal og København, mens to er gått over i privat eie. Gjenstandene er ikke tidligere samlet undersøkt og katalogisert. To funksjonskontekster er kjent. Fra 1100-tallet var akvamaniler i bruk som vannkar i liturgien. De ble også benyttet av hoff og adel i forbindelse ved rituell måltidsvask. Denne doble anvendelsen kompliserer forståelsen av dem. Likheter mellom den rituelle bruken gjør at samme motivtyper kan ha vært brukt både i profane og sakrale miljøer. Vektleggingen av renselse fremfor hygiene understøtter dette. I Norge kan bruken være en parallell foreteelse. Akvamanilene er i kopperlegeringer og er støpt à cire perdue. Røntgenbilder og undersøkelse av gjenstandene avdekker aspekter ved produksjonen. Den håndverksmessige kvaliteten er høy, og kjente dekorteknikker er benyttet. Gravering og pusling dominerer. Gjenstandene er importstykker som primært er blitt til i tyske produksjonssentra. Skandinaviske håndverkere hadde kunnskap om teknologi og metallurgi, men produksjon av akvamaniler er ennå ikke påvist. 4 eller 5 eksemplarer kan ha vært tiltenkt profan bruk. Akvamaniler fra 1100-, 1200-, 1300- og 1400-tallet er representert. Følgende typer inngår: ridder til hest, løve, hjort, vær, fugl, enhjørning og griff. Typologiseringen bekrefter at løvetypen dominerer i antall. Funn indikerer at 10 av gjenstandene sannsynligvis kan omdateres. Få av dem kan gis en absolutt datering og følger derfor en relativ kronologi. De eldste vitner om nær forbindelse til orientalske kulturområder. Akvamaniler ble imidlertid raskt et produkt av vestlig kultur. Likhetene mellom akvamanilemotiver og samtidige sigiller, samt heraldiske dyrefigurer bekrefter dette. Akvamaniler kan ha blitt brakt hit til landet gjennom etablerte handelskanaler. Forbindelsen med kontinentet var tett allerede før Hansaforbundet opprettet kontor i Bergen i årene før 1350 og fikk nær kontakt både med geistlighet og adel. 15 er innkommet fra privat eie. 7 antas å ha vært i kirkelig bruk, men antallet kan værehøyere. 4 har sekundære inskripsjoner som indikerer eierskifte. Endringer i funksjonskontekst og eierskap er sannsynligvis knyttet til bruddet med Roma og kirkesalget i 1720 – 1725. 10 bærer spor av sekundære bearbeidinger Mange har vært brukt til lysestaker i etterreformatorisk tid. Mange av motivene har orientalske røtter. Alt ble ikke forsøkt forstått. Mytiske og magiske aspekter spilte en langt mer vesentlig rolle enn i vår moderne verden, og enkelte har vært tillagt apotropeiske egenskaper. Akvamanilene ble brakt inn med en intensjon for å bli brukt i en dobbel kontekst, som del av et verdensbilde der deres ikonografi passet inn. Like fullt kan det være riktig å tone ned akvamanilenes ikongrafiske betydning.