| dc.description.abstract | Jean Heiberg (1884-1976) var elev av den franske kunstneren Henri Matisse fra februar 1908 til våren 1910. I avhandlingen problematiserer jeg et utvalg tidligere forskningslitteratur om Heiberg, og diskuterer denne med utgangspunkt i Heibergs akter fra 1908 til 1914, Matisses artikkel ”Notes d’un peintre” fra 1908, og nedtegnelser fra Heiberg og andre Matisse-elever. Jeg stiller spørsmålet om Matisses undervisning var basert på regler eller frihet, og hvorvidt og på hvilken måte årene hos Matisse nedfelte seg i Heibergs kunst. Oppgaven er i stor grad verksbasert, og gjennom karakteristikker og komparative analyser mellom Heibergs akter og akter av blant andre Matisse, Cézanne, Gauguin, Picasso og van Dongen diskuterer jeg det jeg anser som norsk kunsthistorieskrivings forenklede og generaliserende omtale av Heibergs akter, og særlig hans Kvinneakt fra 1912.
Avhandlingen er grovt sett todelt, hvor første del omhandler Heiberg og hans forhold til Matisse. Jeg presenterer og gir korte analyser av alle Heibergs akter til og med 1912. Kvinneakt fra 1912 utgjør et eget kapittel, hvor jeg problematiserer utdrag av publikasjoner av et utvalg norske kunsthistorikere i forhold til Matisse som teoretisk, metodisk og visuelt forbilde, slik han fremstår i ”Notes d’un peintre” og under undervisningen. Drøftningen viser at Heibergs akter har mange lån fra og referanser til læreren, men jeg påviser også tydelige forskjeller mellom lærer og elevs kunst. Heiberg synes sterkere påvirket av sin lærer som et metodisk og teoretisk forbilde, enn som et visuelt forbilde. På grunn av Matisses metode og teorier fremstår deres akter med klare formale likhetstrekk, men ved nærmere undersøkelser har de hvert sitt tydelig identifiserbare individuelle uttrykk.
I oppgavens andre del diskuterer jeg Heibergs akter, først og fremst i årene 1913 til 1914, i forhold til en rekke andre internasjonale kunstnere og den kontekstuelle rammen han forholdt seg til. Det norske kunstmiljøet og kunstpolitiske grupperinger er nedprioritert for å fokusere på Heiberg i hans møte med den internasjonale kunstscenen, og hvordan inntrykk fra samtidens avanserte kunstneriske impulser kan sees i hans akter. Diskusjonen viser at han var godt orientert om og påvirket av en rekke andre kunstnere i tillegg til Matisse, og at han deltok i en samtidig fransk billedtradisjon med 1900-tallets mest kjente kunstnere som inspirasjonskilder. | nor |