Den nødvendige motstand : En analyse av Håkon Blekens Madonna tar av seg glorien og Nedtagelse

Abstract

Denne oppgaven er konsentrert rundt Håkon Blekens to motiver Madonna tar av seg glorien og Nedtagelse. Førstnevnte har kunstneren laget to versjoner av, sistnevnte finnes som flere selvstendige verker, samt som deler av utsmykningsoppdrag. Hovedfokuset i oppgaven er lagt på Madonna tar av seg glorien fra 1978 og tre versjoner av Nedtagelse, to fra 1976 og et fra 1982. Alle er oljemalerier malt på en fotocollage. Denne collagen består av fotografier fra 2. verdenskrig som kunstneren har klippet ut av bøker, aviser og magasiner.

Kunstverkene analyseres og belyses ved å se nærmere på blant annet Blekens tidligere produksjon. Kunstneren gjenbruker hyppig motiver, og mange elementer fra foregående verk er å spore i Madonna tar av seg glorien og Nedtagelse. Bakgrunnen for valget av akkurat disse motivene er kunsthistoriens mange malerier av de hellige tre kongers gaveoverrekkelse til Maria og jesusbarnet, og den noe kronologisk senere nedtakelsen av Kristus fra korset.

Det kan også være fruktbart å se litt nærmere på Blekens anvendelse av motiver fra skjønnlitteraturen i sin kunst. Thomas Manns litterære verk Doktor Faustus, samt Blekens egen deltakelse i Tysklandsbrigaden kan ha vært medvirkende årsaker til at Bleken velger å avbilde 2. verdenskrig når krig og lidelser skal dokumenteres i den fotografiske bakgrunnen. Thomas Manns verk har også, sammen med Theodor Adorno, hatt stor betydning for Blekens kunstteoretiske ståsted.

Gjennom store deler av Blekens karriere har han anvendt egne og andres fotografier som utgangspunkt for egne bilder. Det blir gjort rede for hvordan kunstneren velger å bruke fotografier i verkene for å knytte kunsten opp mot virkeligheten, både for å understreke kunstens relevans i samfunnet og for å hindre en passiv, kontemplativ fordypning i verkene. Hans anvendelse av fotografier blir videre problematisert gjennom teorier av Walter Benjamin og Roland Barthes, og det moralske aspektet ved bruken blir også belyst.

I tillegg blir det sett litt nærmere på hans bruk av allegoriske virkemidler i billedfremstilling. Når temaene som skal belyses i Blekens kunst er for store til at de kan meddeles direkte, og referansene må gå via andre uttrykksformer, oppsøker han litteraturen og allegorien. En allegori søker en avmålt og rasjonell respons fra sitt publikum, og er derfor en velegnet uttrykksform for en kunstner som ønsker å forholde seg kjølig til sitt materiale.

Håkon Bleken har blitt beskyldt for å være en kunstner som ikke har funnet sin form. Det er imidlertid ikke det formale aspektet ved hans kunst som er det vesentlige. Bleken benytter seg av ulike formspråk og teknikker for å belyse det viktigste ved hans kunst, innholdet. Alt annet kommer i andre rekke.