Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:34:53Z
dc.date.available2013-03-12T11:34:53Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-11-01en_US
dc.identifier.citationMoen, Sølvi Bennett. Berg og Høeg.. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24736
dc.description.abstractSammendrag Denne oppgaven tar utgangspunkt i ca. 40 glassnegativersom befinner seg på Norsk Museum for Fotografi Preus Fotomuseum i Horten. De er tatt av Bolette Berg (1872-1944) og Marie Høeg (1866-1949), som hadde et atelier i Horten mellom 1895 og 1903. Negativene var merket privat , og ble funnet i bunnen av en eske med annet materiale fra den profesjonelle virksomheten. De fleste bildene viser Marie Høeg i ulike iscenesettelser og cross-dressinger, og noen viser også Bolette Berg i forskjellige utkledninger. I 1996 ble det laget en stor utstilling på Fotomuseet, men det er ikke blitt forsket mer på materialet siden. I kapittel 1 ser jeg på fotohistorien, med særlig vekt på kvinnelige fotografer og firmaet Berg & Høeg. Jeg deler inn virksomheten deres i Horten i tre kategorier; landskap eller postkort, fotografier (og formidling) av kunst, og atelierportretter (for salg). I 1903 flyttet de to kompanjongene til Kristiania, hvor de startet et kunstforlag, som jeg også ser litt nærmere på. I kapittel 2 tar jeg så for meg Høegs kvinnepolitiske bakgrunn, som er interessant i og med at flere av bildene eksperimenter med kjønnsidentitet og spesielt kvinnelighet. Høeg stiftet blant annet Den Selskabelige Diskussionsforening i 1896, som var et forum av kvinner for kvinner, og som hadde som formål å diskutere tidens spørsmaal, særlig de, som angår kvindens stilling. I kapittel 3.1 og 3.2 kommer jeg inn på de private bildene, som deles inn i rene iscenesettelser og lek med kjønnskategoriene. I beskrivelser og analyser forsøker jeg å sette bildene inn i en større kunsthistorisk kontekst, ved å sammenlikne bildene med andre fotografier og malerier fra samme tid. Jeg ser bildene som del av et selvrealiseringsprosjekt fra Høegs side. I kapittel 4 trekker jeg inn fotografiene til to uavhengige, amerikanske fotografer, Frances Benjamin Johnston (1864-1952) og Alice Austen (1866-1952), for å fortsette den sammenliknende analysen. Oppgaven avsluttes med en diskusjon som ser nærmere på kvinners romantiske vennskap på denne tiden, i og med at Berg og Høeg bodde sammen i nesten 50 år. Jeg ser også litt nærmere på dagens kjønnsforskning, for å anlegge en litt annen synsvinkel på de private bildene, som kan settes inn i flere ulike diskurser. Kvinnediskursen behandles i kapittel 1 og 2, den foto- og kunsthistoriske diskursen i kapittel 1, 3.1 og 4, og cross-dressingdiskursen i kapittel 3.2 og 4.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleBerg og Høeg. : Iscenesettelse og lek med kjønnsidentitet i norsk fotografi omkring 1900.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorMoen, Sølvi Bennetten_US
dc.subject.nsiVDP::120en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moen, Sølvi Bennett&rft.title=Berg og Høeg.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-4894en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo6846en_US
dc.contributor.supervisorAnne Wichstrømen_US
dc.identifier.bibsys03022716xen_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata