Abstract
Peter Bürgers bok Theorie der Avantgarde kontra Richard Shustermans Pragmatist Aesthetics. Living Beauty, Rethinking Art danner utgangspunktet for denne søken etter den moderne forståelsen av kunstens autonomi. Ved å trekke ut elementer fra Bürgers forståelse av den historiske avantgarden, får oppgaven en begrenset ramme for diskusjonen. Det som skal i fokus er oppkomsten og utviklingen av autonomien. Shustermans forståelse av populærkulturen som et krysningspunkt mellom kunst og livspraksis, som stammer fra hans ønske om å levendegjøre kunsten og utvide estetikken, står i sterk kontrast til Bürgers forståelse av det ikke-organiske avantgardistiske kunstverket. Samtidig er de begge opptatt av kunstinstitusjonen som formidler av kunsten, og utfordrer kunstinstitusjonen fra hvert sitt ståsted. Ved å ta for seg sentrale begrep, som estetisk og kunst, forsøker oppgaven å komme nærmere en sannhet i spørsmålet om hvorvidt kunsten begrenses av autonomien.