Tillegges gipsavstøpninger for lite vekt i dagens fagmiljøer i forhold til deres tidligere posisjon og nåtidig potensial?

Abstract

Med utgangspunkt i hovedsaklig Nasjonalgalleriets avstøpningssamling og Den Kongelige Afstøbningssamling i Danmark ser denne masteroppgaven på spørsmål rundt gipsavstøpninger og gipsavstøpningssamlinger. Aktuelle spørsmål er hvilke typer for nedvurdering har gipsavstøpningene blitt berørt av? Har gipsavstøpningene noen bruksområder i 2007 og hvordan utnyttes de eventuelt? Har gipsavstøpningene noen verdi i et kunstmiljø som inntil nylig var svært opptatt av å dyrke originaler?

De ovvennevnte avstøpningssamlingene ble skapt med svært liknende mål. Det var menn av overklassen som var inspirert av opplysningsfilosofene som ville spre dannelse og utdannelse til folket. At de tilsynelatende tok det for gitt at kunstsmak kan utvikles ved kun å være rundt eksepsjonelt representative og verdsatte antikke statuer, eller avstøpningene av dem, er interessant. Disse mennene ønsket å bidra til byggingen av nasjonen. De ville inspirere til at flere ønsket å være utøvende kunstnere. Men de siste par hundre årene har gipsavstøpningene gått fra å være essensielle utdanningsverktøy til å bli knust som verdiløst skrap til i dag hvor de i mange tilfeller er de eneste bevis på at enkelte originalskulpturer har eksistert.

Gipsavstøpningene, som av mange blir sett på som etterlevninger av en svunnen tid, blir av enkelte institusjoner brukt til nyskaping og inspirasjon. Dette er tilfellet ved Det Danske Kunstakademi. Da akademiet feiret 250 årsjubileum ble antikksalen gjenopplivet og side ved side med de gamle avstøpningene sto nye verk av nålevende kunstnere som var invitert til å la seg inspirere av avstøpningene.

Avstøpningene er tidstegn. De er minner av hvordan skulpturene som i dag er merket av syrlig nedbør og annen forurensning en gang var. Dette fører til at avstøpningene i mange tilfeller er svært hjelpsomme når originalen skal restaureres.

Avstøpningene har vært brukt som inspirasjonskilde av mange. Blant dem den danske skulptøren Bertel Thorvaldsen. Han hadde gipsavstøpninger av alle sine verk i sitt atelier, men han opparbeidet seg også gjennom mange år som bosatt i Roma en samling gipsavstøpninger etter antikker som utvilsomt har påvirket kunsten hans.

Gipsavstøpninger bidrar til at betraktere får muligheten til å få perspektiv på kunsthistorien uten å måtte ty til bøker. For dette alene er de verdt en ny vurdering.