"Motorpsykosens konstruksjon" : en tverrestetisk stilundersøkelse av Motorpsychos og Kim Hiorthøys audiovisuelle uttrykk på albumene "Timothy's monster" og "Blissard"

Abstract

Bandet Motorpsycho fremstod på nittitallet som et av Norges mest innovative band. Gruppen har gjennom flere albumutgivelser vist en evne til utfordre seg selv og sitt publikum ved stadig å utforske nye musikalske farvann. Til tross for denne evnen til store variasjoner, har Motorpsycho med sine album og turnevirksomhet utviklet et særegent og identifiserbart "sound". Siden 1993 har kunstneren Kim Hiorthøy designet coverne på bortimot alle Motorpsychos singler, ep’er og album. På denne måten forbindes Hiorthøys coverdesignuttrykk sterkt med bandets visuelle fremtoning og designprofil. Motorpsychos alternative og eksperimentelle musikalske uttrykk fikk gjennom Kim Hiorthøys platecoverdesign et likeverdig visuelt motstykke. Det blir i denne oppgaven stilt spørsmål om det finnes uttrykksmessige fellestrekk og forbindelser mellom lydbildene i Motorpsychos musikk og Kim Hiorthøys coverdesign på albumutgivelsene ”Timothy`s monster” (1994) og ”Blissard” (1996). Med inspirasjon fra Moores lyttemodell og analysemetode “The sound box” analyseres lydteksturene i et utvalg av Motorpsychos låter som er hentet fra disse to albumene. Hiorthøys covere blir analysert med et metodisk grep inspirert av Nick de Villes observasjoner av platecoveres særtrekk som designobjekter. Metoden presenteres i boken Album - classic sleeve design. Kunsthistorikeren og designeren Nick de Ville hevder at platecovere ofte bærer preg av å være komplekse designobjekter med mange mulige meningskoder og tolkningsmuligheter fremfor å kunne karakteriseres som enkle og vulgære. Et annet typisk kjennetegn ved platecovere, er i følge De Ville at elementer fra kunstverdenens høykultur ofte blandes med populærkulturens kommersielle virkemidler. Med en tverrestetisk tilnærming til forskningsobjektene velger man å se Motorpsychos musikk og Kim Hiorthøys coverdesign i lys av de tre musikkretningene sekstitallets psykedelia, syttitallets progressiv rock og åtti- og nittitallets indie-rock. Det blir i denne undersøkelsen lagt ekstra stor vekt på å prøve å finne ut om det er et samsvar i refereringen fra disse tre retningene i rockens historie på det musikalske og det visuelle plan. Ved å påvise parallelle historiske referanser i Motorpsychos og Hiorthøys uttrykk, prøver man å gi forklaringer på og oppnå en dypere helhetsforståelse for hvorfor de lydmessige og visuelle teksturene på ”Timothy`s monster” og ”Blissard” fremstår slik de gjør. Dette vil igjen kunne fortelle noe om hvordan den audiovisuelle syntesen som skaper ”motorpsykosen” i denne perioden av bandets og designerens karriere, ble konstruert.