Ur langs Karl Johans gate : ikke gjemt, men kanskje glemt?

Abstract

Oppgavens overordnede målsetting er å beskrive og identifisere utvalgte offentlige ur i bybildet, som en del av hovedstadens kulturhistorie og vår historiske arv. Det er tatt utgangspunkt i fem offentlige ur som alle er plassert langs Karl Johans gate i Oslo sentrum: Uret på Domus Academica, tårnuret på Grand Hotel, uret på Halléngården, Freiauret og uret på Østbanehallen. For å besvare oppgavens målsetting på best mulig måte er det nødvendig å sette de offentlige urene inn i en geografisk og tidsmessig kontekst, samt oppsummere hva tidligere forskning omkring urproduksjon har frembrakt av resultater. Videre er det interessant å beskrive urene i lys av deres funksjonelle og stilhistoriske kvaliteter.

På bakgrunn av dette vurderes i oppgaven følgende tre problemsstillinger: • Hvorvidt de fem urene er produsert av norske urmakere. • Hvorvidt de fem urenes plassering og funksjon kan ses i lys av byens historie. • Hvorvidt de fem urene kan plasseres i en kunsthistorisk kontekst.

Formålet med identifiseringen er å gjøre urene kjent som en del av byens kulturhistorie slik at disse arkitektoniske kvalitetene må tas hensyn til når forandringer på bygningene skjer. Oslo er en enestående 1800-talls by for det som i mange europeiske byer er tapt kultur gjennom mange krigers herjinger. Derfor er det viktig at Oslo bevarer byen for fremtiden. Selv om det utarbeidets bevaringsplaner over arkitekturen i hovedstaden vår, er disse ingen garantier for at planenes intensjoner blir oppfylt. Bygningene er under konstant press fra byggherrer og brukere som ønsker ulike typer ombygginger for å tilrettelegge bygningene for vår tids liv og virksomhet. Dette er også nødvendig, men vi opplever dessverre at fine kvaliteter i den eldre arkitekturen blir ødelagt og disse forringelsene blir ofte påført uten noen god grunn, som tilfeldigheter eller av mangel på kunnskaper om de kulturhistoriske verdiene. En beskrivelse av oppgavens fem offentlige ur vil gi disse truede arkitektoniske kvaliteter økt prestisje. Samtidig dokumenteres urenes kulturhistoriske kvaliteter og verdier, ikke bare for de eksisterende, men også for de urene som har gått tapt.

Oppgaven tar utgangspunkt i de samfunnsmessige forutsetningene på 1800-tallet. Ut fra urproduksjon, handel og økonomi i hovedstaden på den tiden de første urene kom langs Karl Johan, gis det svar på om urene er produsert i norske verksteder eller importert fra utlandet. Deretter beskrives de fem offentlige urene og deres plassering på bygningen. Urets historikk og urmaker fremkommer også. I tillegg gis en beskrivelse av Karl Johans gate og hvorpå denne urene befinner seg.

Ved hjelp av byens historie avdekkes en del av urenes funksjon i bybildet. Både urenes funksjon den gang de første gang dukket opp langs Karl Johans gate, og de funksjonene de har i dag. På denne måten har urenes historie og deres ulike funksjoner blitt en viktig del av gatens historie og derved byens identitet. Det fremkommer i oppgaven at hvert ur har sin historie å fortelle. Urene identifiseres ytterligere gjennom en sammenligning med andre ur. Fortrinnsvis med utenlandske ur, fordi påvirkningen derfra har vist seg være av størst betydning for utforming av urskiven, som er urenes visuelle uttrykk. De fem offentlige urene langs Karl Johans gate vitner om hovedstadens utvikling, og hvert ur er barn av sin tid og med sin historei har de styrket byens historie. Eiendomsbesittere, byplanmyndigheter og urenes eiere må forholde seg til urene som et viktig byhistorisk element og ikke tvinge på dem forandringer man på sikt ikke kan innestå for.