Abstract
Denne masteroppgaven i kunsthistorie har en museologisk vinkling. I de senere årene har vi sett at flere av de norske kulturhistoriske museene driver forskning, dokumentasjon og formidling av boligkultur fra vår egen samtid. Friluftsmuseene har lenge presentert bygninger fra en fjern fortid, mens nå ser vi en økende tendens til at også den tiden som mange mennesker av i dag er en del av, blir satt inn i museumskontekster. To museer på det sentrale Østlandsområdet har på ulike måter ønsket å formidle noe om samtidens boligkultur i Norge. Det ene museets formidling tar utgangspunkt i urbanitet og boenheter i en bygård, mens det andre viser et mer desentralisert utvalg av eneboliger plassert sammen i et boligfelt. Som grunnlag for de problemstillingene som reises i denne oppgaven, blir en utstilling fra hvert av disse museene presentert.
Utstillingen ”Bonytthjemmet 1979” er en av leilighetene i bygården Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum i Oslo, som ble åpnet i juni 2004. Utstillingen ”1974 Moelven Senior” inngår som ett av husene i 1900-tallssamlingens Boligfelt på Maihaugen i Lillehammer, og ble åpnet i juni 1997. Begge utstillingene relaterer seg på ulike måter til de menneskene som var knyttet til boligene på 1970-tallet.
Min hensikt er å diskutere utstillingene både i lys av 1970-tallets interiørdesign og hjeminnredning, og i lys av den museumskontekst de blir presentert i. En vesentlig del av avhandlingen består i å studere museenes mål og fremgangsmåte ved denne type utstillinger, samt å se på hva de representerer i forhold til begreper som autentiske hjem, boliger og museale konstruksjoner. Det blir også fokusert på i hvilken grad utstillingene kan uttrykke identitet og ulike syn på hjemmet. I tillegg blir utstillingene også sammenlignet med hva man kan oppleve i utenlandske museer, med blant annet bruken av Period Rooms. Det synes som om disse i større grad skal vise stilhistorie, og ikke nødvendigvis relatere seg til beboere som eksemplene i denne oppgaven gjør.