| dc.description.abstract | Avhandlingen vil belyse de forskjellige kunstneriske stridigheter innenfor ”der Grossherzoglische Kunstschule in Karlsruhe” mellom 1864 og 1874. Dette er interessant fordi konflikter som var i det samtidige tyske kunstliv kommer til syne, samt hvilke konsekvenser de fikk. Både konfliktene og deres konsekvenser fikk senere innflytelse på norsk kunstutvikling
Kjernen i konflikten i Karlsruhe hadde sitt utspring i et oppgjør ved Königlich-Preußische Kunstakademie i Düsseldorf, som gjaldt forholdet til de innflytelsesrike nazarenerne, en tysk – katolsk kunstnergruppe dannet i Roma i 1809. Oppgjøret dreide seg om tre forhold:
1) Skulle kunsten, som nazarenerne, hente sin inspirasjon fra den pan – europeiske kultur, altså antikken og det tysk-romerske riket, eller skulle den ha som sitt utgangspunkt den tyske historie og natur? Førstnevnte standpunkt representerte også et oppdragelsesmoment.
2) Skulle om kunsten, som nazarenernes kunst, skulle ha et religiøst innhold og fremheve en trosretning, i så tilfelle skulle den være katolsk eller protestantisk?
3) Burde landskapsmaleriets rolle skulle oppgraderes i kunsten.
To av de ledende skikkelser i oppgjøret med nazarenerne, Johan Wilhelm Schirmer og Carl Friedrich Lessing ble hentet til Karlsruhe av den protestantiske regenten Friedrich I av Baden. Schirmer i 1854, for å bygge opp kunstskolen og Lessing i 1858, for å bli ny direktør for Badische Kunsthalle. I 1854 var Schirmer av den oppfatning at landskapsmaleriet ble nedvurdert i Düsseldorf. Professoratet i Karlsruhe representerte en ny mulighet til å sette landskapsmaleriet i fokus.
Under Schirmers ledelse var forholdene ganske harmoniske ved ”der Grossherzoglishe Kunstschule in Karlsruhe”. Da Schirmer døde i 1863 kom konfliktene til overflaten. Mellom 1864 og 1874 dreide seg igjen om tre forhold:
1) Skulle kunsten være nasjonal eller lokal. På 1860-tallet da Preussen begynte å vise muskler, ble den protestantiske kunsten med nasjonale pretensjoner ofte sett på som prøyssisk. I opposisjon til dette stod en kunst som hentet sine motiver fra Baden og ble laget av kunstnere fra Baden. Kunsten ble kalt for badisk kunst.
2) Det ble en debatt om det realistiske eller naturalistiske landskapsmaleriet skulle ha en ledende posisjon ved skolen eller om posisjonen skulle innehas av kunstnere som forfektet det idealistiske historiemaleriets fortreffelighet? Hvis landskapsmaleriet skulle ha en fremtredet plass ved kunstskolen, oppstod et annet problem: Hvordan forholde seg til det franskinspirerte friluftsmaleriet.
3) Til sist kom det grunnleggende spørsmålet om kunstskoler av det gode eller et onde? Hvis kunstskolene var et gode, hvordan skulle man legge opp undervisningen?
Hvor var konfliktlinjene i Karlsruhe.
Kunstskolen var mellom 1864 og 1869 ledet av Hans Gude (1825 – 1903) og Ludvig Des Coudres (1820 – 1878). Carl Friedrich Lessing ble i kapasitet av sin stilling som direktør for kunsthallen en viktig støttespiller for Gude. Gude, Lessing og Des Coudres var protestantiske kunstnere som hadde sin utdannelse, sine første lærerår og arbeidserfaring fra Düsseldorf. De ble derfor ansett som “nordtyskere” eller prøyssere.
Gude og Lessing la vekt på detaljerte studier av naturen før arbeidet fortsatte i atelieret. I Karlsruhe var de opptatt av å skape en sann naturalismegjennom å eksperimentere med skisser i olje og akvareller for så å bearbeide motivet. Praksisen førte de videre til sine studenter.
Samtidig bodde Hans Canon (1829 – 1885) i Karlsruhe. Canon leide et atelier ved kunstskolen hvor han underviste og arbeidet som fri kunstner. Han var ikke formelt tilknyttet kunstkolen. Til tross for dette hadde han stor påvirkningskraft på flere av skolens elever. Canon hadde studert ved akademiet i Wien til 1847 og trolig også under Ferdinand Georg Waldmüller (1793 – 1865). Dette underbygges av hans tidlige malerier som var sterkt inspirert av Waldmüller. Et eksempel kan være Canons maleri Die Fischerin (1850). Fra 1850 ble han elev av historiemaleren Carl Rahl (1812 – 1865).
Mellom 1857 og 1861 utforsket Canon allegoriske bilder med sterkt påvirkning fra Tizian og Rubens. Hans mange reiser gjorde ga ham mange inntrykk. Blant annet arbeidet han i atelierene til Paul Delaroche (1797 – 1856) og Horace Vernet (1789 – 1863) i Paris på slutten av 1850 tallet.
Canon ble raskt populær og fikk mange studenter. Blant dem var Ferdinand Keller (1842 – 1922), Hans Thoma (1839 – 1924) og Wilhelm Trübner (1851 – 1917). I denne forbindelse er forholdet mellom Gude og Thoma interessant. Brev i Staatliches Kunsthalle in Karlsruhe kaster lys over Gudes syn på Canon og hvilken mellomposisjon Thoma var i som elev og venn av både Canon og Gude. Senere belyser brevene Gudes forhold til Gustave Courbet (1819 – 1877) som Thoma traff i Paris i 1867.
Canon satte i gang konflikten mellom naturalisme og idealisme i Karlsruhe. Han stilte spørsmål ved hvordan skolen skulle ledes, og hvilke kunstneriske prinsipper den skulle ha. I 1868 ga han opp og flyttet til Stuttgart.
Paradoksalt nok var det på dette tidspunktet landskapsmalerne begynte å miste kontrollen over skolen. Det startet med en revolt ved kunstskolen mot naturalismen, som ble etterfulgt av Hans Thomas utstilling i kunstforeningen i 1869. De utstilte bildene var inspirert av Gustav Courbets maleteknikk og var utført i friluft. Utstillingen ble en skandale på grunn av maleteknikken, enkelte bilder ble kategorisert som Thoma-salat. Resultatet var at Thoma forlot Karlsruhe i 1870.
For å dempe uroen etter opprøret mot naturalismen ble Ferdinand Keller og Wilhelm Riefstahl (1827- 1888) ansatt. Henholdsvis som lærer i historiemaleriet og som professor i genremaleriet. I 1873 ble også Keller professor og tok over anatomi undervisningen. Allerede på 1860 tallet, da han var i slutten av 20 årene, ble han lagt merke til som en av de mest lovende kolorister i Tyskland. I 1877 ble han beskrevet som den drivende kraften ved kunstkolen. Det var Ferdinand Keller som brakte de tidlige realister dominans i Karlsruhe til sin ende. | nor |