Norges Jubileumsutstilling 1914 Kristiania : Kunsth�ndverk, kunstindustri og husflid

Abstract

Norges jubileumsutstilling i 1914 var en viktig nasjonal begivenhet som satte spor. Grunnloven av 1814 var utgangspunktet for en storstilt hundreårsmarkering i Kristiania (nå Oslo). Det var næringslivet, med Kristiania Haandverk- og Industriforening i spissen, som var initiativtakeren. Stat- og kommune støttet opp om det som skulle være en mønstring av hele landets kultur- og næringsliv. Markeringen var den største industriutstillingen som noen gang har vært avholdt i Norge. Industriutstillinger av denne typen ble arrangert i stort antall i Europa og USA fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. De var en dyrking av fremskritt og industriell utvikling, og det moderne og fremtidsrettede sto i fokus. I min oppgave har jeg drøftet hvorvidt det samme gjaldt for Jubileumsutstillingen.

Samtidig var dette en nasjonal begivenhet, som foregikk bare få år etter at Norge ble selvstendig nasjon etter å ha vært i union med Sverige til 1905. Vi vet at begeistringen for alt som var norsk var stor i årene før denne hendelsen, derfor kan vi også forvente at det særtypisk norske sto i fokus ved utstillingen. I denne oppgaven drøfter jeg hvorvidt det moderne eller det særtypisk norske sto i sentrum under feiringen. Et underliggende spørsmål er også hvorvidt det var noen motsetning mellom det moderne og det nasjonale.

Under dette arrangementet spilte kunsten en stor rolle. Det ble lagt ned mye arbeid i utstillingsarkitekturen, og det ble oppført flere bygninger som rommet maleri, skulptur, kunsthåndverk, kunstindustri og husflid. Denne oppgaven tar i all hovedsak for seg kunsthåndverket, kunstindustrien og husfliden. I kunstavdelingen fantes det en egen avdeling for "dekorativ og anvendt kunst". I Industriavdelingen var alle de store kunstindustribedriftene representert. Spesielt tekstilkunst, keramikk og gullsmedkunst var sterkt tilstede. Husfliden hadde et eget bygg, hvor hele landet var representert. Den norske Husflidsforening spilte her en dominerende rolle.

Andre del av oppgaven er en resepsjonsanalyse, der samtidens mottagelse av det som ble utstilt er gjenstand for analyse. Var det det nasjonale eller det moderne som sto i fokus? Og hvilke ønsker hadde kritikerne for fremtidens norske formgivning?

Ved å behandle kunsthåndverk, kunstindustri og husflid separat fikk jeg vist at det var ulike kriterier som gjaldt innenfor de ulike gruppene. For husfliden, som var viktig og sterkt representert ved utstillingen, spilte "det nasjonale" en viktig rolle. For kunsthåndverk og kunstindustri generelt var det ikke noe krav om å være "nasjonal". Det var både internasjonalt, moderne, og typisk norske gjenstander som fikk positiv omtale.

Jeg var også interessert i å finne ut i hvor stor grad ordene "nasjonal" og "moderne" ble benyttet, og fant ut at mens ordet "nasjonal" ble forholdsvis hyppig benyttet, forekom ordet "moderne" sjelden. Det var likevel tydelig at de fleste var opptatt av at det burde skje en fornying av norsk kunstindustri. Spesielt sto ønsket om en mer selvstendig norsk formgivning sterkt. For eksempel hevdet maler og professor ved Kunstakademiet Christian Krohg at Porsgrunds Porselænsfabrik kopierte og hermet etter Den kongelige Porcelainsfabrik i København.