Abstract
N�r vi �pner d�ren til et kunstmuseum og tr�kker over terskelen har vi visse forventninger til hva som m�ter oss i museets rom. Vi forventer � m�te kunst. M�tet med kunst kan ogs� skje i et galleri, et hjem, p� en skole, p� et torg, p� bussen, p� kj�pesenteret, gjennom reproduksjoner i b�ker, p� tv, p� internett. Kunstm�tet kan praktisk talt skje hvor som helst. Men forventningen om et kunstm�te er naturligvis annerledes p� et museum enn p� bussen. Bussen er ikke spesielt designet for kunstpresentasjon slik museet er. Museets gallerirom er designet slik at kunstopplevelsen ikke skal forstyrres av elementer som ikke h�rer hjemme i kunstens verden. Men hva er kunstens verden? Er kunsten en egen sf�re, helt isolert fra andre sf�rer? Hvis s� er tilfelle, hva er s� den ideelle presentasjonsform for et verk? Er det mulig � dempe rommet s� mye at kunstverket kan snakke for seg selv? Er det mulig � lage en n�ytral ramme for visning av kunst, eller er det slik at museet er en del av kunstens sf�re? Kunstm�tet er i alle fall alltid holdt i ett eller annet rom og om dette rommet er museet eller bussen er det alltid mange andre elementer til stede enn selve verket. Samme hvor mye museet fors�ker, vil det derfor aldri kunne vise et kunstverk isolert. Og det er ikke kun det fysiske rommet det her er snakk om, men ogs� den totale sammenhengen av konvensjoner og meninger som f�lger dette rommet.
I utstillingen M.U.S.E.U.M ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i �r 2000 var nettopp museet som visningsrom for kunst et tema. Utstillingen fikk tittelen M.U.S.E.U.M for � �� bevisstgj�re de forhold som kunst alltid blir opplevet under.� Dette valget var basert p� en erkjennelse om at man �� ser anderledes p� bilder n�r de inng�r i en museumssamling enn n�r de stilles ut nylagede i et privatgalleri, henger i private hjem eller bestilles som utsmykning.� I katalogen til M.U.S.E.U.M beskrev �smund Thorkildsen Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst som et postmoderne museum som beskeftiger seg med samtidskunst. Disse to bemerkningene er typiske eksempler p� at et visningsrom for kunst ikke er n�ytrale, men at de har meningssystemer knyttet opp til seg. Og disse meningssystemene er med p� � definere et milj� for m�tet mellom kunst og betrakter.
Utstillingen M.U.S.E.U.M fanget min interesse fordi den hadde som tema � problematisere nettopp det at m�tet mellom kunst og betrakter alltid skjer i et sammensatt milj�. I sitatet over hevder museet ogs� at det gjennom utstillingen �nsket en bevisstgj�ring av rammene for et kunstm�te. Jeg har valgt � f�lge opp denne tematikken gjennom en analyse av den aktuelle
utstillingen. M�let er � g� dypere inn i denne problematikken og samtidig unders�ke hvordan utstillingen fors�kte � belyse den. M.U.S.E.U.M blir derfor brukt som case-study i denne avhandlingen. Metoden for unders�kelsen er diskursanalyse. Jeg har valgt denne analyseformen fordi den muliggj�r en diskusjon av betydningen av kunstens ramme, b�de spesifikt i den utvalgte utstillingen, men ogs� i bredere forstand.
M.U.S.E.U.M var en utstilling basert kun p� museets samling. 46 kunstnere var representert med til sammen over hundre verker som var spredt rundt i hele museet. Museets dav�rende direkt�r, �smund Thorkildsen, fungerte som kurator og styrte utvalget og plasseringen av kunsten. Katalogteksten var ogs� f�rt i hans penn. Thorkildsen holdt en innledende omvisning i utstillingen som jeg deltok p�.