Torggata bad � et folkebad blir til

Abstract

Hovedobjektet for denne avhandlingen er Torggata bad. Samtidig skal oppgaven kaste lys over de sosiale forholdene og sosiale ideene som f�rte til badet ble bygget.

I 1919 ble det avholdt arkitektkonkurranse om �en kommunal badeanstalt paa Kristiania kommunes eiendom�. Juryen kj�pte inn konkurranseforslaget til Morgenstierne & Eide �Basilika� og bestemte at det skulle legges til grunn for oppf�relsen. Bygningen ble oppf�rt i to trinn, f�rste trinn fra 1923-1928 og andre trinn fra 1928-1932. Det gamle badet som stod p� tomten, �Kristiania vaske- og badeanstalt, ble revet ned i to trinn, slik at kommunen kunne opprettholde et badetilbud i den lange byggeperioden. Morgenstierne & Eides konkurranseforslag, som i f�lge juryen hadde �et hyggelig pr�g av det gamle Kristiania� det vil si et mer nasjonalromantisk preg, ble endret underveis. Den ferdig oppf�rte bygningen var i nyklassisistisk stil med empire preg, mens sv�mmehallen stilmessig kan plasseres p� overgangen mellom klassisisme og funksjonalisme. Torggata bad var et stort folkebad med avdelinger for badstubad, karbad, medisinske bad, dusjbad, og sv�mmehall med sv�mmebasseng p� 25 meter, som tilfredstilte sv�mmesportens krav. Badet kunne ta imot mer enn 300 bes�kende p� en gang.

I siste halvdel av 1800-tallet hadde legene oppdaget sammenhengen mellom urenslighet og sykdom . Som del av en st�rre hygienebevegelse ble bading regnet som et viktig forebyggende medisinsk tiltak. Den s�kalte badesaken ble en stor og viktig sak i Norge og i Europa for�vrig. Bading skulle f�re til st�rre renslighet, herding, det vil si styrking av kroppens forsvarskrefter og etter hvert som badene ble utstyrt med sv�mmehall ogs� fysisk styrke. Behovet for renslighet hadde ogs� gjerne moralske overtoner.

Problemet var at folk hadde liten mulighet til � bade i hjemmene. Det var sv�rt f� boliger som var utstyrt med bad omkring 1920. L�sningen ble derfor � bygge s�kalte folkebad. I begrepet �folkebad� l� det f�rst og fremst at badet skulle tilby et bad til en rimelig penge til vanlige mennesker, dette i motsetning til for eksempel kurbadene som kun var beregnet p� overklassen.

Det avgj�rende n�r man skulle anlegge et moderne bad var drifts�konomi og hygiene. Drifts�konomi og hygiene hadde derfor stor innvirkning p� badets planl�sning. Det var s�rlig to ting som var viktig: unng� ventetid og unng� � trekke skitt og bakterier inn i badet. Planl�sningen i Torggata bad viser mange eksempler p� dette, for eksempel l�sningen med dobbelt sett avkledningsrom i enkelte avdelinger, l�sningen med den dobbelte korridor, det vil si skille mellom �de p�kledtes� og de �avkledtes korridor�, at den badende ble tvunget gjennom vaskerommet p� vei til sv�mmehallen. Dette var nye og avanserte l�sninger for sin tid

Avhandlingen inneholder til slutt en del der jeg diskuterer Torggata bad i lys av Gregor Paulssons Den nya arkitekturen, der han utaler at den �nye� arkitekturen skulle forene skj�nnhet og nytte, og at arkitekturen skulle v�re en syntese av form og hensiktsmessighet. Konklusjonen er at Torggata bad i stor grad representerer en �ny� arkitektur slik Paulsson definerer det.