Christian Krohg: Lucy Parr Egeberg (1876) og Gammel kone (1901) : - to ytterpunkter -

Abstract

SAMMENDRAG Denne oppgaven handler om to ulike kvinnerepresentasjoner. Malt av den norske kunstneren Christian Krohg (1852-1925), portrettet av Lucy Parr Egeberg (1876) og akten Gammel kone (1901). Bildene ble malt med tjuefem �rs mellomrom. Portrettet var et bestillingsoppdrag og ble malt da Krohg for en kortere periode oppholdt seg i Christiania p� ferie. Han var p� den tiden elev av Carl Gussow ved K�nigliche Akademie den bildenen K�nste i Berlin. Aktmaleriet ble til da Krohg selv underviste flere skandinaviske elever som leide et atelier i Rue Notre-Dame-des-Champs i Paris. Bildene representere stilistiske og motivmessige to ytterpunkter. Oppgaven belyser de to bildene f�rst hver for seg i sin kontekst og i forhold til andre tilsvarende bilder, f�r de behandles samlet i en komparativ analyse.

Tett p� har Krohg malt den unge Lucy Parr Egeberg i et klart og direkte lys. I silkekjole av siste mote og med en lukket vifte i h�nden viser portrettet til de nye europeiske trendene. I profil har Krohg fremstilt henne i naturlig st�rrelse. Hun dreier hodet mot tilskueren, men hun gjengelder ikke betrakterens blikk. Betatt av den unge kvinnens brusende skj�nnhet, har han fremstilt henne p� en og samme tid, n�r tilskueren rent visuelt, tilgjengelig for betrakterens blikk, men uoppn�elig. M�ten hun er stilt opp i profil, den m�rke h�yborgelige gyllenl�rliknende tapetet i bakgrunnen og den rolige stolte, men distanserte fremtoningen til den unge kvinnen, vitner p� den andre siden om p�virkning fra de gamle mestere.

Tett p� malte Krohg den aldrende aktmodellen Gammel kone i et kaldt naturlig lys som treffer kvinnen ovenfra og ned. Naken sitter hun p� en kald trekrakk, foran en n�ytral gr�gr�nn bakgrunn. Det er ingen andre elementer i bildet som gir tilskueren ledetr�der om motivet. De mange grove penselstr�kene danner helheten i bildets form og innhold. I stil og innhold viser bildet til det nye europeiske kunstutrykket som br�t med konvensjonene om hva som skulle males og hvordan kunstneren skulle male bildet. Naken sitter hun foran tilskueren, men hun ser ikke betrakteren. Blikket er nedsl�tt og skaper distanse. Det var ikke �yeblikket Krohg fanget. Han videref�rer den tradisjonelle akten, hvor linje, flate og farge var selvstendige skj�nnhetsfaktorer til � vekke illusjon. Men illusjonen er brutt og livets sanne ansikt st�r tilbake, men ikke den konkrete kvinnens liv, alle menneskers liv, alderdommen.