Abstract
Oppgaven er en todelt undersøkelse av illustrasjonene i Snorres kongesagaer, Praktutgaven av 1899. De er tegnet av Erik Werenskiold (1855-1938), Gerhard Munthe (1849-1929), Eilif Petersen (1852-1928), Christian Krohg (1852-1925), Halfdan Egedius (1877-1899) og Wilhelm Wetlesen (1871-1925).
Første del en er en undersøkelse av forståelsen av illustrasjonene definert med begrepet snorrestil. Denne delen er gjennomgang av kritikken av og litteratur om tegningene, samt kunstnerens egen forståelse i form av brev og publiserte artikler. I undersøkelsen av forståelsen av snorrestilen gjennom drøyt hundre års norsk kunsthistorie viser oppgavens første del også sider av norsk kunsthistories egen historie. Andre del er en undersøkelse av tegningene og gjengivelsen av dem med utgangspunkt i de ulike forståelsene av snorrestil som avdekket i første del. Ved å se på hvilke illustrasjoner som er utgangspunktet for stilbetegnelsen, og hvilke som er utelatt, drøftes anvendeligheten av begrepet snorrestil på de i alt 222 illustrasjonene og bokens dekorative utstyr. Illustrasjonene kan vanskelig omfattes av begrepet snorrestil i bestemt form entall. Ved å dele begrepet inn i den dekorative og den realistiske snorrestilen, er det derimot mulig å favne de gjengitte tegningene i verket som helhet.