Middelaldermaleriet i Torpo stavkirke : en studie

Abstract

Gjennom mine studier av middelaldermaleriet i Torpo stavkirke har jeg forsøkt å få frem hvilke unike kvaliteter maleriet har. Maleriet tilhører et lektorium der svært lite er tilbake bortsett fra en fondvegg og en baldakin. Til gjengjeld er alle flatene dekket med malte figurfremstillinger og ornamentikk. Billedprogrammet består av en kalvariegruppe, Majestas Domini, to apostelrekker og Margaretalegenden.

Etter kort tids arbeid kom det opp i dagen at et spørsmål lå og ventet på svar. Sto baldakinen på sin opprinnelige plass, det vil si i skipet eller hadde den en fortid i koret? Svaret var viktig for den ikonografiske tolkningen.

Maleriet er blitt analysert ved hjelp av den stilkritiske metode. Hvor kom stilpåvirkningen fra? Var Torpomaleren blitt inspirert fra England, Frankrike eller Tyskland? Kunne det registreres spesielle nære forbindelser til de nordiske landene? Hvor skolelærd var maleren som hadde svingt penslene i Torpo stavkirke en gang etter midten av 1200- tallet? Dateringsspørsmålet var uunngåelig, og siden ingen skriftlige kilder var bevart ble den stilkritiske metoden et viktig redskap. Nå var det ikke slik at jeg ikke var helt uten opplysninger, Torpoutsmykningen har en forskningshistorie, og den dannet grunnlaget for mitt arbeid.

I tillegg til å analysere maleriet for å få frem dets opphav og datering, søkte jeg etter billedmotivene betydning. Denne gangen ble den ikonografiske metode brukt, og motivene ble tolket opp mot europeiske beslektede motiver og forholdt til relevante tekster.

Lektoriets funksjon var det siste som ble studert. Finnes det andre lektorier med beslektede utsmykning? Kunne billedprogrammet si noe om hvilke oppgaver lektoriet hadde ivaretatt? Hva forgikk oppe på lektoriet av liturgiske handlinger? Og slik fortsatte spørsmålene. Kanskje er det slik at jeg i hovedoppgaven min har kommet noe nærmere svar på disse spørsmål. Det er første gang det er skrevet en særstudie om middelmaleriet i Torpo stavkirke.