Abstract
Malerinnen Joronn Fredrikke Sitje (1897-1982) vokste opp p� Nordstrand og Eiker i Hokksund. I en alder av 17 �r begynte hun p� SHKS under Lars Utne og Oluf Wold-Torne. Ved hjelp av et stipend fra forretningsmann og mesen Johannes Sejersted B�dtker kunne hun reise til Paris i 1920. Der ble hun i tre �r, og fikk korrektur i noen m�neder av Othon Friesz. Det var imidlertid sterke impulser fra Henrik S�rensen som skulle bli bestemmende for hennes kunstneriske utvikling. I 1923 debuterte hun p� Blomqvist, og kritikken var overstr�mmende. Man mente hun hadde talent.
I begynnelsen av 1930-�rene sto hun som en hovedeksponent innen norsk ekspresjonisme. Hennes fantasifulle uttrykksform var preget av en romantisk ekspresjonisme med f�lelsesladet koloritt og spontane, pastose str�k.
Sitje giftet seg i 1928 med farmeren og forfatteren Fridtjof Lous Mohr. De bodde i Kenya i 11 �r. I en rekke malerier og tegninger fra denne perioden tolket hun afrikansk natur og folkeliv. Med dette nye og eksotiske i sin kunst markerte hun seg som en original kunstner og bildene ble raskt solgt p� separatutstillingene hun hadde i Oslo i 1931, 1933, 1935 og 1939. Joronn Sitje fortsatte � feste afrikanske motiv p� lerret ogs� etter at hun kom hjem igjen.
Grunnet flere �r med u�r i Kenya m�tte ekteparet livn�re seg p� andre m�ter enn gjennom farmens avkastninger. Det var en av grunnene til at hun masseproduserte i disse �rene. Kritikerne ble gradvis mer og mer h�yr�stet. De mente det gikk ut over formspr�ket hennes.
Det var under Sitjes opphold i Kenya at hun ble kjent med Karen Blixen. De ble gode venninner og holdt kontakt ogs� etter at de reiste hjem igjen.
Joronn Sitjes produksjon er stor og variabel. Hun arbeidet ofte ut fra intuisjon og f�lelsesmessig engasjement. Hun ble tidlig lagt merke til og sp�dd en lovende fremtid, men det var f�rst i 1930-�rene med bilder fra Afrika at hun virkelig fikk sitt gjennombrudd. Det er ogs� det eksotiske i Joronn Sitjes kunst, den usedvanlige motivkrets og den fargesterke koloritt som p� mange m�ter plasserer henne i en s�rstilling innen norsk maleri.