| dc.description.abstract | Oppgaven tar utgangspunkt i ominnredningen av Astoria Restaurant, Trondheim, Norge, i 1960 i en design som var nyskapende. B�de gulv, vegger og tak, samt s�yler og d�rer var dekket av stoff med p�trykte geometriske m�nstre i sterke, klare farger skiftende fra lokale til lokale. Astoria Restaurant var ikke en n�ytral eller forsiktig bakgrunn for et restaurantbes�k. Den danske designeren og arkitekten Verner Panton(1926-1998) hadde komponert rom som var sterke og dominerende ved hjelp av farger, geometriske m�nstre og belysning. Astoria blir sammenlignet med 5 andre interi�rer Panton laget, og finner at de ble bygget over konseptet fra Astoria, som han ogs� justerte noe fargemessig og videreutviklet formmessig fra optisk til reell tredimensjonalitet. Pantons rom ble skapt uten at det ble tatt hensyn til det fysiske arkitektoniske rommet og heller ikke i stor grad til hvilken funksjon rommet skulle ha. Panton selv understreket betydningen av � skape helheter med utgangspunkt i en id�.
Konfliktene i det danske fagmilj�et tas opp og diskuteres i forhold til hva de gikk ut p�. Mens fagtidsskriftene stort sett ikke kommenterte Astoria, vakte innredningen ellers stor oppmerksomhet, og folk kom, s� og gikk igjen for � spise p� en annen restaurant. Astoria holdt p� � g� konkurs, og allerede i 1963 ble innredningen revet ut. I og med at Panton foretrakk nye, gjerne syntetiske materialer samt industriell framstilling, mener jeg at han br�t med Scandinavian Designs vekt p� h�ndverkstradisjon og materialvalg, men ikke med materialestetikken. Det mest markante bruddet i forhold til Scandinavian Design dreide seg om �konomi, posisjoner og status, - det vil si myten omkring den. Samtidig med konflikten med fagmilj�et beholdt han samarbeid med danske produsenter av b�de lamper og m�bler. Det tyder p� at det foregikk et forsvar og angrep innenfor det danske fagmilj�et som blir sett p� ved hjelp av Pierre Bourdieus feltbegrep. Verner Panton valgte � sl� seg ned i Sveits, og jeg har ogs� tatt med en kort, generell oversikt over hans liv og virke.
Forholdet til modernismen og postmodernismen blir ogs� diskutert og konkludert med at Pantons verk kan ses som avantgarde modernisme. Panton selv mente �rumskabelsen� besto i at rom, farge, rommets innhold og mennesket ble til en helhet som en form for Gesamtkunstwerk. Med den sterke vekten p� de visuelle virkemidlene og en demping, n�rmest undertrykking, av de funksjonelle elementene n�rmer uttrykket seg samtidskunst. Jeg konkluderer med at det er trolig at Astoria ble �solgt� til oppdragsgiveren som restaurantinteri�r med stemninger, men at han reelt brukte rommet som en form for 3D-lerret og komponerte stemningsmotiver i det som et abstrakt kunstverk. | nor |