Abstract
Denne oppgaven handler om den såkalte Blåskjeggfiguren som nå befinner seg på Akropolis museet i Athen. Opprinnelig var denne skulpturen del av en arkaisk tempel konstruksjon. Nøyaktig fra hvilken bygning er omdiskutert, men dette er bare en problemstilling som så vidt blir streifet innom. Hovedtemaet er heller et forsøk på å få klarhet i hvem eller hva dette kunstverket skal forestille. Men på grunn av denne skulpturens særegne ikonografi og våre manglende referanse rammer, - forårsaker dette mange problemstillinger. Man vet f.eks. ikke om statuen skal forestille en skikkelse eller en forening av tre skapninger. Om han er vennligsinnet eller monster. Skulpturen er også skadet og bruddstykker og mangler forvansker tolknings mulighetene. Foran denne skulpturen tilhører det en del, men denne er så fragmentarisk at betydningen er fullstendig uklar. Også stor usikkerhet hersker det omkring figurens attributter og om hva de skal forestille og symbolisere. Steg for steg blir disse momentene vurdert i forsøk på å oppnå noen holdepunkter. For alle disse omstendighetene resulterer i mange vidt forskjellige tolknings forslag. Disse teoriene blir diskutert, men da ingen byr på en sikker løsning, - tar oppgaven en ny retning. Ved hjelp av den komparative metode blir Blåskjeggfiguren satt i diverse kontekster. Sett i sammenheng med resten av gavlskulpturene, forsøkes det bl.a. å finne liknende motiv i vasemaleri og andre arkitektoniske framstillinger. Også en historisk forbindelse med de sosiale kreftenes påvirkning på kunst og et eventuelt propaganda aspekt blir tatt med i betrakting. Uten at det resulterer i noen løsning. For slik bevisene foreligger i dag kan ingen sikker konklusjon sluttes.