| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
I min gjennomgang av Jan Provoosts Madeira-bebudelsen har jeg unders�kt b�de det billeduttrykket Provoost har gitt sin bebudelsesfremstilling og det innholdet som ligger skjult i bildet hans. Bildet forteller om hendelsen som Lukas beskriver, der Maria opps�kes av Gabriel, og der hun tar p� seg rollen som gudef�derske. Bildet er imidlertid ikke utpreget narrativt. Engelen og Maria samhandler ikke, til tross for at de opptrer i en tradisjonell bebudelsessetting. Ogs� i noen andre bebudelsesbilder som jeg har tatt for meg, kan Maria virke litt frav�rende, nesten som i Provoosts versjon, men Gabriel, i egenskap av himmelsk budb�rer, er alltid opptatt av � overbringe sitt budskap.
En n�rmere studie av Provoost bilde bekrefter at det bare tilsynelatende formidler historien om Marias m�te med engelen. De to figurene fremst�r i stedet som symboluttrykk for inkarnasjonen, og jeg p�peker hvordan Kristi menneskeliggj�ring, som sentral hendelse i kristen tro, er gitt et spesielt symbolsk uttrykk i Provoosts bilde. Et oppknyttet sengeforheng former en pose som ikke tidligere er gitt en norsk benevnelse. Jeg kaller motivet forhengposen, p� bakgrunn av Susan Koslows engelske ordbruk, the curtain-sack. P� bakgrunn av Koslows omtale av dette ikonografiske uttrykket og Aristoteles� embryologi viser jeg hvordan Provoost ved hjelp av forhengpose-symbolet formidlet Aristoteles� teori om livets opphav. P� den m�ten pr�ver maleren � �forklare� hvordan Den hellige �nd tok bolig i Marias skj�d.
Mysteriet med guddommen som steg ned p� jorden og ble f�dt som menneske er imidlertid bare ett av de temaene Provoost behandler i sitt bilde. Han beveger seg ut over selve inkarnasjonen og tar for seg det faktum at Maria selv, if�lge fransiskansk l�re, er et resultat av en ubesmittet unnfangelse. Den blir sett i sammenheng med Marias mange ulike roller i forhold til treenigheten. Det er n�rmest snakk om en �firenighet�, der Maria utgj�r det element som binder sammen treenigheten i dens ulike roller. Men det helt grunnleggende i den forbindelse er Marias fritak fra arvesynden, slik at hun kunne f�de sin s�nn uten at arvesynden ble overf�rt p� ham.
Jeg viser hvordan denne del av Maria-l�ren var et stort stridstema i Provoosts samtid, og at det for fransiskanerne var viktig � f� gjennomslag for sitt syn. I den sammenheng omtaler jeg til altertavlers doble funksjon, b�de som v�pen i teologisk strid og som innfallsport til andakt og meditasjon over Marias ulike roller. P� Madeira, dit bildet ble bestilt, hadde imidlertid fransiskanske munker tidlig etablert seg, uten at konkurrerende ordener slo seg ned der. Derfor var det ikke p� Madeira n�dvendig � ta i bruk billedkunsten i kampen om Marias ubesmittede rolle. Provoosts bilde er i sin form derfor ikke et visuelt �kampskrift�. Symbolinnholdet som markerer Marias ubsmittede rolle er snarere sterkt nedtonet. Faktisk er de mange maleriske virkemidlene Provoost bruker for � fremheve Marias renhet s� diskret brukt at de to fl�ybildene tilsynelatende kan oppfattes som en presentasjon av bebudelsen. Og bildets narrrative pregeer s�pass vagt at de to fl�yene kan skilles og plasseres som selvstendige symboler p� inkarnasjonens under. Slik var de en stund plassert i en kirke p� Madeira f�r de igjen ble satt sammen til et enhetlig bebudelsesbilde, i Museu de Arte Sacra p� Madeira. | nor |