| dc.description.abstract | I oppgaven følges Linstows arbeider med tegningene til interiørene i Slottets hovedetasje gjennom de ulike fasene av byggeprosessen, fra det første ukastet ble godkjent av kong Karl Johan i 1824, frem til selve innredningsarbeidene ble påbegynt i slutten av 1830-årene, og videre til kongeskiftet i 1844. Det er søkt å gi en systematisk fremstilling av disse arbeidene ved hjelp av de bevarte og registrerte arkitekttegningene som befinner seg på Det Kongelige Slott. Av i alt 1185 tegninger til Slottets eksteriør og interiør, er 201 tegninger identifisert som interiørtegninger til de viktigste rommene i hovedetasjen, og oversikten over disse foreligger i en egen illustrert katalogdel. Det endelige utgangspunktet for innredningen av hovedetasjen var Den store komposisjon, 66 presentasjonstegninger i stort format og 71 sider med rombeskrivelser og kalkyler, som Linstow la frem for Slottsbygningskommisjonen den 16. mars 1839. 48 av disse tegningene finnes i dag.
I tillegg til tegningene, er det lagt stor vekt på å bruke brev fra Linstow til Slottsbygningskommisjonen og bilag til kommisjonens forhandlingsprotokoll som kildemateriale. Bilagene består blant annet av halvårsrapporter fra Linstow over utførte arbeider i interiørene, samt daterte anbud fra utøvende håndverkere. Disse kildene har gjort det mulig å følge innredningsprosessen i detalj. Linstows brev omhandler en rekke temaer som bidrar til å kaste lys over bygningshistorien og som også setter arkitektens arbeid med Slottet inn i en bred kulturhistorisk sammenheng.
Det blir påvist en del ukorrekt bruk av primærkildene hos forfattere som tidligere har skrevet om Slottet.
Før selve gjennomgangen og analysen av de 19 rommene som ble innredet med utgangspunkt i Den store komposisjon, belyses behovet for en kongebolig i Christiania og valget av Linstow som arkitekt. Linstows forhold til kong Karl Johan som oppdragsgiver, og dermed som en viktig premissleverandør for innredningsarbeidene, trekkes også inn. Det blir i tillegg påvist hvor viktig utenlandsreisen Linstow foretok i 1836-37 til Danmark og Tyskland ble for hans tilnærming til det videre arbeidet med interiørene. Det var særlig arkitektens opphold i Berlin og møtet med K. F. Schinkels arkitektur som ble et viktig vendepunkt i forhold til valg av forbilder. Mens det er en tydelig påvirkning fra C. F. Hansen i de tidligste tegningene til Slottets interiører, endrer dette seg etter utenlandsoppholdet, og dette kommer særlig til syne i tegningene fra Den store komposisjon.
Linstow hadde flere assistenter under arbeidet med interiørtegningene. De viktigste var Chr. H. Grosch, H. E. Schirmer og J. H. Nebelong. Assistentenes betydning for utarbeidelsen av interiørtegningene trekkes inn i flere sammenhenger, og i noen tilfeller påvises det at presentasjonstegninger og tegninger til bl.a. ornamentdetaljer kan attribueres til en av Linstows assistenter.
I selve gjennomgangen og analysen av rommene, brukes Linstows presentasjonstegninger og tekst fra Den store komposisjon som utgangspunkt. Tegningene sammenlignes med tidligere og i noen tilfeller senere tegninger til samme rom, og settes i sammenheng med kilder som bekrefter eller avkrefter at rommene ble utført i henhold til Linstows planer. En del av rommene har bevart et tilnærmet originalt utseende, og de gjør det også mulig å følge prosessen fra planlegging til virkeliggjøring ved å sammenholde tegninger, tekst og eksisterende interiører. I gjennomgangen trekkes også Linstows ulike forbilder for innredningen inn. Det viktigste rommet i denne analysen av forbilder er Slottets Store festsal. Dette er ikke bare et av bygningens best bevarte interiører, men et av de rommene som tydeligst gjennomgikk en utvikling fra de første tegningene til rommet forelå ca 1825, frem til Linstow presenterte sin store plan for innredningen til hovedetasjen i 1839. K. F. Schinkels Konsertsal i Schauspielhaus i Berlin og C. F. Hansens Riddersal på Christiansborg Slott i København fikk stor betydning for Linstows konsipering av Store festsal, og i analysen påvises det hvilke elementer Linstow brukte fra de respektive rom.
Etter gjennomgangen av rommene som Linstow omhandler i Den store komposisjon, trekkes Slottskapellet og Den hvite salong i Slottets første etasje inn som eksempler på rom som ble ferdig innredet etter at kong Oscar I overtok tronen i 1844. Særlig Den hvite salong er et eksempel på stilskiftet fra senklassisismen til historismen som i store trekk sammenfalt med kongeskiftet. Det påvises også at beslutningen om å utvide Slottets sidefløyer i 1845, som i tidligere litteratur er satt i forbindelse med kongeskiftet, var noe Linstow skrev om allerede i 1839.
Etter å ha belyst Linstows arbeider med tegningene til interiørene og hans bruk av forbilder, konkluderes det blant annet med at han viste stor mottakelighet for nye impulser, selv om en del av tegningene hans også viser at han var solid forankret i den klassiske arkitekturtradisjonen. Det er ikke mulig å fastslå en gang for alle hvilke forbilder som var viktigst for innredningen av de enkelte rom, men det er mulig å vise en tendens som går i retning av C. F. Hansens stil i Slottets Lille festsal, det rommet som forandret seg minst på tegnebrettet fra 1825 frem til utførelsen i begynnelsen av 1840-årene. I Store festsal blir det vist at det særlig var K. F. Schinkels arkitektur som fikk betydning for Linstow. Direkte gjennom det Linstow så i Berlin, og indirekte ved at flere elementer i C. F. Hansens Riddersal også ser ut til å ha vært inspirert av Schinkels Konsertsal.
Den store komposisjon defineres som et omslag i Linstows arbeider med interiørene til Slottets hovedetasje, og også mer generelt i bygningens historie. Planene for innredningen av hovedetasjen ble fulgt, i motsetning til det som var tilfellet med planene for bygningens eksteriør.
Det påvises også at svært mye av det skriftlige materialet som er bevart etter ham er av stor kulturhistorisk betydning. Linstow skrev blant annet mye om sin virksomhet på Tegneskolen og om sitt forhold til Grosch som bidrar til å belyse viktige sider ved norsk kunstliv i 1830- og 40 årene.
Oppgaven består av to bind, en tekstdel og en katalog- og appendiksdel. | nor |