| dc.description.abstract | Denne oppgaven finner sitt utgangspunkt i kjønnsorientert litteratur omhandlende to grafiske serier av Käthe Kollwitz; Et veveropprør og Bondekrig. Siden 1970-tallet, da man innledet en oppvurdering og synliggjøring av kvinnelige kunstnere gjennom kunsthistorien, har Kollwitz figurert som et symbol på at kvinnelige kunstnere kan måle seg med sine tilsvarende mannlige. Grafikeren mottok i sin tid en rekke priser og utmerkelser og inngikk dessuten i flere oversiktsverk fra sin periode. Hun hadde altså ikke selv behov for å trekkes fram, men dannet et utmerket bilde på en kvinnelig og kvalitativ kunstner.
I tillegg til å se på det biografiske materialet rundt Kollwitz, fattet kjønnsorienterte forfattere som Linda Nochlin og Martha Kearns interesse for det de anså for å være utradisjonelle kvinneframstillinger i kunstnerens tidlige virke. I Et veveropprør og Bondekrig fant de kvinner som skilte seg ut fra datidens idealer om hva en kvinne skulle være og hvordan hun skulle se ut. I flere av de tretten bildene som seriene inkluderer, vises kvinner i rollen som deltagere i opprør, men også som ledere i krig, og med egenskaper som styrke, aggressivitet og lederskap. Dette fjernet seg fra århundreskiftets dualistiske kjønnsidealer der kvinnen skulle være den passive og fredfulle, med mannen som sin tilsvarende motsetning. I disse bildene la forfatterne vekt på hvordan kvinnene ble framstilt i mannlige roller og med mannlige egenskaper.
Jeg mener at de nevnte forskerne sammen med andre, har fokusert alene på de bildene der kvinnene skiller seg ut fra normen og ut fra dette skapt et ensartet bilde av kvinnene i de to seriene som utradisjonelle. I min oppgave har jeg undersøkt samtlige bilder for å finne ut om deres syn er representativt. Jeg har også tatt utgangspunkt i, og konsekvensen av, denne forsknings anvendelse av de binære begrepene mannlig/kvinnelig, og introduserer i mitt materiale også mannen. Mannsframstillingene er tidligere bare omtalt som rene bakgrunnstepper til de sterke kvinneframstillingene. De har kun blitt nevnt med enkeltord som maktesløs og resignert . Ved å introdusere mannen i denne forskningen ønsker jeg å skape et riktigere og mer helhetlig bilde av kjønnsframstillingene i de tretten grafiske bladene.
Min hovedproblemstilling gjennom oppgaven har vært: Hvordan representeres kjønnsforskjeller i Kollwitz to tidlige serier, Et veveropprør og Bondekrig ? For å svare på dette, har jeg anvendt to hjelpemidler for bedre å kunne se og fortolke Kollwitz manns- og kvinneframstillinger i de gjeldende seriene. Først og fremst har jeg forholdt meg til de dualistiske kjønnsidealene som fremdeles rådet ved overgangen til 1900-tallet. Jeg har viet et eget kapittel til tema tid og kjønn, og essensen av dette kapitlet brukes i analysen av de konkrete kjønnsframstillingene i hovedkapitlet. I denne delen av oppgaven har jeg også støttet meg på andre kunstneres framstillinger av kjønn i lignende motiver for å se hvordan Kollwitz stiller seg i forhold til disse.
Avslutningsvis oppsummerer jeg funnene mine. Jeg har kommet fram til at det i hovedsak kun er to verk der kvinnene virkelig bryter med sin tids kjønnsidealer, mens kvinneframstillingene i de fleste andre trykkene på noe vis er formildet eller tilpasset den mannlige handlingen. Mennene på sin side opptrer nærmest like hyppig som kvinnene i billedflaten. De har plassmessig blitt viet mindre plass i trykkene, men framstår mer individualiserte enn kvinnene.
Jeg har ikke funnet at Kollwitz verken har invertert kjønnsrollene, eller belegg for at kvinneframstillingene er bevisste forsøk på å oppvurdere kvinners stilling slik enkelte tror.
Tvert i mot har jeg kommet fram til at Kollwitz gjennom de tretten bildene virker lite interessert i kjønn, og desto mer opptatt av å gjengi vevere og bønders uholdbare, sosiale forhold. | nor |