04321 - en drøfting av vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen om nytt operahus i Oslo

Abstract

Denne oppgaven tar for seg vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen om nytt operahus i Oslo; Snøhettas 04321. Tidsrommet for konkurransens avvikling, november 1999 til juni 2000, er også fokus for oppgaven. Arkitektkonkurransen kom som følge av den nasjonale operadebatten som nådde sitt høydepunkt på 1990-tallet. Operahuset vil bli Norges første operahus og ambisjonene for prosjektet er høye. Et hovedmål er at bygningen skal fungere som et nasjonalt monument. Snøhettas vinnerutkast presenterer et bygg som vil utmerke seg i Oslos arkitektoniske landskap, og som har fått særlig oppmerksomhet på grunn av sitt horisontale preg, og referansen til den norske naturen.

Hovedoppgavens mål har vært å se på hvordan Snøhettas 04321 fremstår som et ”moderne” operahus, med utgangspunkt i at det har foregått en merkbar utvikling innen bygningstypen de siste 20 år. Det blir diskutert i hvor stor grad det funksjonelle er av betydning for operahuset, hvor stor betydning operahuset har som selvstendig arkitektonisk verk, og hvilke kulturpolitiske faktorer som påvirker et slikt byggeprosjekt. Disse problemstillingene er behandlet med hovedfokus på Snøhettas 04321. I drøftingen belyses imidlertid operaprosjektet i Oslo ved tre operahus fra dets nære fortid: Bastilleoperaen i Paris (1983-1989), Operahuset i Helsinki (1975-1993) og Göteborgsoperaen (1986-1994). Disse gir et bredere perspektiv på operaprosjektet i Oslo, og det grunnlag det nye operahuset er bygget på. De forteller oss også noe om hva som karakteriserer den nyere generasjonen operahus, og bidrar til å sette det nye operahuset i Bjørvika inn i en tradisjon. Et sterkt fokus rettes i dagens operahus på tilgjengeliggjøring og moderne teknologiske løsninger, men det klassiske operahuset er likevel ikke uten innvirkning på de nyere operahusene.