| dc.description.abstract | Sammendrag
Hovedfagsoppgaven tar for seg bygningshistorien til Odd Fellowgården i Stortingsgaten 28 i Oslo (1933-34). Den ble tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, etter at de vant en arkitektkonkurranse arrangert i 1931. Bygningen ble oppført for Odd Fellow ordenen, og i tillegg til ordenens egne lokaler, inneholdt bygningen en stor kino, et revyteater, en restaurant, butikker og kontorer til utleie. Jeg har i avhandlingen lagt vekt på bygningens arkitektkonkurranse og dens multifunksjonelle aspekt. Som en underordnet del har jeg også sett på Oslo kommunes rolle under byggeprosessen. I arkitektkonkurransen har jeg undersøkt hva slags svar utkastene gav, og om konkurransen hadde noen betydning for Odd Fellowgårdens utforming. Jeg fant ut at utkastene var influert av nyklassisismens arkitekturideer, fordi flere av utkastene hadde eksempelvis symmetriske fasader. Arkitektkonkurransen fikk betydning for det endelige resultatet av Odd Fellowgården, fordi Blakstad og Munthe-Kaas lot seg influere av utkastene til de andre deltakerne ved omkonkurransen. Blakstad og Munthe-Kaas lånte ideer fra de andre utkastene, både i de innvendige og utvendige løsningene. Odd Fellowgården fikk derfor et mer klassisistisk uttrykk enn det som opprinnelig var planlagt. Videre har jeg drøftet Oslo kommunes rolle under oppførelsen av Odd Fellowgården. Det viste seg at planene for utformingen av byggelinjer og gesimshøyder, ikke var avgjort av Oslo kommune da byggeprosessen startet. Arkitektene måtte derfor komme med andre løsninger for utformingen av toppetasjen. De måtte derfor resignere stilt ovenfor for politiske vedtekter. Jeg kunne derfor konkludere med at arkitektkonkurransen og Oslo kommunes rolle hadde betydning for bygningens endelige resultat. Likevel fremstod Odd Fellowgården som et funksjonalistisk bygningskompleks da det stod ferdig, men med klassisistiske trekk. I den siste delen har jeg sett på Odd Fellowgårdens funksjoner og dens multifunksjonelle aspekt, ved sammenligning med Samfunnshuset i Oslo av arkitekt Ove Bang (1940). Denne bygningen kan kategoriseres etter samme funksjonstype, fordi den hadde flere funksjoner samlet under et tak. Formålet med dette var å undersøke om bygningene representerte noe nytt i norsk arkitekturhistorie. Dette ble bekreftet. Bygningene er funksjonalistiske komplekser, og de var oppført på moderne byggemetoder. Videre var bygningene tidstypiske, fordi jeg hevder at de hører inn i kategorien "det god livs arkitektur". Noe som var karakteristisk for funksjonalismens arkitektur. Sist, men ikke minst, inneholdt begge bygningene en moderne kino, som ble det viktigste kriteriet for denne arkitekturen. | nor |