Meret Oppenheims surrealistiske objekter : Kvinnelige fetisjer i en mannlig diskurs

Abstract

Tema for denne oppgaven er et utvalg objekter Meret Oppenheim (1913-1985) produserte i løpet av sin karriere. Utgangspunktet mitt er at disse objektene i stor grad har blitt sett i lys av Sigmund Freuds fetisjbegrep. Det problematiske med denne resepsjonen er at den ser ut til å utelukke Oppenheim som kvinnelig subjekt. Objektene blir dessuten ofte fremstilt som ultimate tilfeller av den surrealistiske strategien. Det finnes imidlertid en rekke aspekter ved dem som ikke stemmer overens med teoriene i André Bretons surrealistiske manifester. Min hensikt er å betrakte mekanismene som har styrt omtalen av objektene. I oppgaven prøver jeg også å komme med en nylesning uten å forlate de surrealistiske begrepene.

I kapittel 1 tar jeg for meg den teoretiske og kunsthistoriske konteksten. Det surrealistiske objektet kan ses som en videreføring av den dadaistiske readymaden, men var mer psykologisk orientert. De ble allerede i Bretons første formulering knyttet til fetisjisme. Jeg tar videre for meg fetisjtermens historie og dets ulike bruksområder. Hovedfokus er på Freuds teori, siden det først og fremst er den som har blitt sett i sammenheng med de surrealistiske objektene. De problematiske sidene ved teorien fra et feministisk ståsted er åpenbare; på grunn av sitt utgangspunkt i kastrasjonsangsten utelukkes det kvinnelige subjekt. I tillegg til å bli lest som fetisjer, blir ofte Oppenheims objekter sett på som typiske manifestasjoner av den surrealistiske metaforen. Forholdet mellom surrealismen og Freud var imidlertid ambivalent. Jeg undersøker dette forholdet ved å sammenligne Bretons teori med Freuds fetisjbegrep. Jeg tar også for meg Batailles antidialektiske, desublimerende estetikk, som på mange måter er mer forenelige med Oppenheims objekter.

Kapittel 2 handler om kvinners posisjon innenfor surrealismen, og mer spesifikt Oppenheims posisjon. Jeg begynner med en gjennomgang av forskningshistorien i feltet 'kvinnelige surrealister'. Deretter tar jeg for meg surrealismens kvinnesyn. Den surrealistiske estetikken innebar en innstendig dyrking av kvinnen som idé. Likevel ble virkelige kvinner stort sett ekskludert fra bevegelsens viktigste aktiviteter. Det var riktignok større rom for kvinnelige kunstnere i surrealismen enn i de fleste andre kunstneriske grupper i første halvdel av 1900-tallet, men deres inntreden fant sted etter at bevegelsen hadde mistet sin avantgardistiske funksjon. Oppenheims posisjon var preget av at hun ganske raskt fikk mye oppmerksomhet og oppnådde stor suksess med objektene sine. Et spørsmål blir på hvilke premisser hun oppnådde denne suksessen.

I kapittel 3 tar jeg for meg det kunstneriske materialet som er oppgavens sentrum. Oppenheims mannlige bekjentskaper hadde stor innflytelse på idéprosessen og var i tillegg med på å styre resepsjonen i stor grad. Delvis som et resultat av dette, er retorikken i form av fetisjismen fortsatt til stede i resepsjonen av objektene. Jeg diskuterer i hvilken grad disse verkene i det hele tatt fungerer som fetisjer, og på hvilken måte den surrealistiske teorien kommer til uttrykk i dem.

I det siste kapitlet tar jeg for meg et annet kunstnerisk materiale: Man Rays fotografier av Meret Oppenheim. Flere av fotografiene viser henne som en kroppsliggjøring av Bretons kvinneideal. Bildene var på mange måter med på å posisjonere henne innenfor den surrealistiske bevegelsen. Jeg ser nærmere på hvordan fotografiene både motsetter seg den surrealistiske teorien, samtidig som de har mange klare fetisjistiske trekk. Bildene er med på å belyse Oppenheims forhold til surrealismen, og hvordan dette forholdet igjen kommer til uttrykk i objektene hennes.

Hovedpåstanden i oppgaven er at Oppenheims posisjon gjorde at objektene hennes fungerer på et annet nivå enn lignende objekter lagd av menn. Mens det surrealistiske idealet innebar at verket skulle stå i et direkte forhold til kunstnersubjektet, fungerer Oppenheims objekter i større grad som tematiseringer av og illustrasjoner på den surrealistiske praksisen.