Abstract
Sammendrag:
Konseptkunsten som periode plasseres fra midten av 60-tallet til midten av 70-tallet. Den karakteriseres som en idébasert kunst, hvor det idémessige prioriteres fremfor det visuelle. For å tydeliggjøre dette ble kunsten blant annet presentert som en tekst, eller ved bruk av tekst i selve kunstverket. I forhold til Joseph Kosuths kunstpraksis på denne tiden ble det teoretiske aspektet ved kunsten veldig viktig. Hans arbeider fra den aktuelle perioden består i begynnelsen av tekst brukt sammen med andre objekter, men mot slutten av perioden er det hovedsaklig bare tekst som blir presentert. I forhold til den abstrakte ekspresjonismen som lenge hadde stått høyest på den kunstneriske rangstigen, var det viktig for konseptkunstneren å kunne legitimere sin nye kunst, også teorietisk. I og med at denne kunsten ofte ble presentert gjennom tekst, eller som tekst, ble det dermed lettere å inkorporere et teoretisk element i selve kunstverket.
I denne oppgaven vil jeg først gå inn på forholdet mellom konseptkunsten og den modernistiske abstrakte kunsten, og andre innvirkninger på konseptkunsten, som blant annet Duchamps kunstpraksis og minimalismen. I den forbindelse er kunstkritikeren Clement Greenberg sentral, med sine teorier om det rene medium, og modernismens selvkritiske tendens, som innenfor det modernistiske maleriet hadde ført til et fokus på form og flathet. Dette er teorier som konseptkunstnerne hel tiden måtte forholde seg til, og som en kan si at de bygger mer videre på, enn aviser, noe som vil utdypes i de to første kapitlene. Selv om konseptkunstnerne ikke forholder seg til noe bestemt medium, men heller ønsket å bryte grensene mellom de forskjellige mediene, kommer den selvkritiske holdningen til Greenberg godt frem i konseptkunstnernes forskjellige kunstpraksiser. Særlig i Kosuths arbeider, som han selv hevdet skulle fungere som undersøkelser av kunstens natur. Denne selvkritiske tendensen vil en se kommer til å følge Kosuth gjennom hele den aktuelle perioden. Fra hans beskrivelse av verk som analytiske proposisjoner og tautologier, som kunstkritiske tekster, til antropologiske studier av kunsten som et kulturelt meningsuttrykk.
Kapittel tre vil gå grundigere gjennom hvordan tekst og språk kom til å spille en så viktig rolle for Kosuth, og i siste kapittel vil det utdypes hvordan det tekstlige elementet i kunsten etter hvert gikk over til å bli et antropologisk element i kunsten hans. Og hvordan dette ble redningen for Kosuth etter at det konseptuelle tidsskriftet The Fox hadde proklamert konseptkunstens fall i 1975. Gjennom hele oppgaven vil Kosuths forhold til tekst, både som et kunstnerisk materiale, men også som et teoretisk element, brukes for å vise utviklingen i hans kunstneriske karriere.