En systematisk gjennomgang av et utvalg norske skutemalerier fra det 19. århundre.

Abstract

Skutemaleriene/skipsportrettene har som hovedformål å formidle de karakteristiske kjennetegn ved navngitte fartøyer. Hovedmotivet er oftest sett fra siden med seilene braset hardt. De norske skutemalerne var medlemmer av en internasjonal gruppe konkurrerende malere. Et skutemaleri kan gi svar på mange historiske spørsmål med hensyn til hvordan et skip så ut i de dager det ble malt. Det var vanlig at alle store europeiske havner hadde en eller flere skutemalere. Blant de mest kjente europeiske skutemalerne var Antoine Roux og sønnene hans i Marseille, familien Weyts i Antwerpen, kompanjongene Peter Christian Holm og Lorenz Petersen i Altona, Antonio Nicolo Gaspari Jacobsen i New York, William Howard Yorke i Liverpool og Fredrik Martin Sørvig i Bergen. De norske skutemalerne jeg tar for meg i denne oppgaven er i denne rekkefølgen: Mathias Ferslev Dalager, Meindert Arians Appel, Johan Fredrik Leonard Dreier, Hans Peter Christian Dahm, A. Halvorsen, Ole Johnsen Sebøy, Anders Lind, Fredrik Martin Sørvig, Theodor Søvig, Halvor Mikkelsen og Olaf Gulbrandsen.

En del skutemalere har vært til sjøs. Noen har seilt i flere år, mens andre bare har vært til sjøs på kortere reiser. Kunnskapen om skipene de har malt er kommet gjennom observasjon. Kan en tenke seg at det å ha vært i lengre perioder på havet vil gjøre en skutemaler til en bedre forteller enn en kunstner som har overflatisk kjennskap til livet om bord? Slik kommer jeg til det som er problemstillingene mine: 1. Å gjennomføre en systematisk undersøkelse av norske skutemalerier fra perioden 1800-1900 basert på et utvalg arbeider av de mest kjente norske skutemalerne. 2. I den grad materialet tillater det vil jeg også forsøke å belyse hvilket utslag malernes bakgrunn gir seg i det ferdige maleriet. 3. I tillegg til denne overordnete problemstillinga vil jeg undersøke om det foreligger en utvikling i materialet i retning av en stadig sterkere grad av naturtrohet i gjengivelsen. Jeg bruker en kronologisk framstillingsmåte, da dette er en metode som understreker utviklinga av skutemaleriet. Da meningen med oppgaven er å sammenstille malernes bakgrunn med deres produksjon, presenterer jeg først det som det har lykkes meg å finne av biografiske opplysninger for deretter å beskrive utvalget av bilder. Etter dette diskuterer jeg så problemstillingas forhold til de foregående deler. I denne siste delen organiserer jeg stoffet tematisk. Her brytes altså kronologien opp til fordel for en friere benyttelse av bildematerialet. Jeg argumenterer for at skutemaleriene på 1800-tallet kan oppfattes som om de utvikler seg mot sterkere vektlegging av større naturtrohet i gjengivelsen og som om de utvikler seg fra den ene konvensjonen til den andre uten at det legges vekt på større naturtrohet. Noen skutemalerier har ikke produksjonstidspunkt påført. Jeg forsøker å datere disse ved hjelp av flagghistorie, Malmsteinregisteret og analyse av malestil.