| dc.description.abstract | Liv Nansen Bie.
Hovedoppgave i kunsthistorie, vårsemester 2002
Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering.
Universitetet i Oslo
SAMMENDRAG
Mitt hovedanliggende i denne oppgaven har vært å belyse arkitekt Gunnar Fougner(1911-1995) som menneske og som arkitekt i sin tid. Hans verker er mitt utgangspunkt og utgjør tyngdepunktet i min avhandling. De to andre faktorene, tiden og personen danner et viktig bakteppe.
Jeg har beskrevet og analysert noen av hans mest sentrale arbeider. Dermed har jeg kunnet definere karakteristiske trekk ved Fougners arkitektur i forhold til den tiden han tilhørte. Et annet mål har vært å skildre arkitektens kreative arbeidsprosess i forhold til oppdragsgivers ønske, og andre ytre forutsetninger som pendlingen mellom ide og det gjennomførbare.
Min avhandling begynner med en beskrivelse av Gunnar Fougners oppvekstår på Lillehammer. Deretter har jeg utførlig beskrevet hans studietid ved NTH i Trondheim. Fougner var student ved skolen i en brytningstid hvor trening i det klassiske formspråk foregikk samtidig med et direkte og overbevisende møte med den "nye" arkitekturen og dens representanter. Jeg har beskrevet studentenes misnøye med en undervisning som de mente ikke holdt mål i forhold til den moderne arkitekturen som studentene visste om men ikke fikk undervisning i.
Videre analyserer jeg hans diplomarbeide ved NTH: Rådhus i en liten by på størrelse med Sarpsborg,1934. Her leverer Fougner et arbeide som både viser tilbake til klassisismen og fremover mot funksjonalismen.
Etter endt studietid reiser Fougner til Paris for å se Le Corbusiers arkitektur. I Paris møter han Jon Ditlef Simonsen som tilbyr ham oppdraget med å tegne villa for seg og sin familie i Oslo. Fougner takker nei og gir oppdraget videre til den avantgarde arkitekten Ove Bang. Fougner begynner sin første jobb som assistent hos Ove Bang i 1935.
Vi følger Fougner på studietur til Amerika, hvor han bl.a. ser bygg av kjente arkitekter som Frank Lloyd Wright og Richard J. Neutra. Begge disse arkitektene setter spor i den videre utviklingen innenfor Fougners arkitektur.
Etter hjemkomsten fra Amerika begynner Gunnar Fougner som assistent og medarbeider hos internasjonalisten Arne Korsmo. De arbeider sammen i konkurransen om Regjeringsbygget i Oslo, 1939. Jeg analyserer prosessen rundt denne konkurransen og konkurranseutkastet.
Under krigen pendlet Fougner mellom Stockholm og London. Samtidig drev han illegalt arbeide i Norge. Jeg har beskrevet krigsårene fra arkitektens synspunkt, og jeg har forsøkt å vise hvordan arkitekturen i disse storbyene innfluerte den unge arkitekten.
Etter krigen etablerte Fougner og hans familie seg på Lillehammer, og et fruktbart samarbeide med Arkitekt Einar Myklebust startet i 1953.
Sammen vant de bl.a. to store konkurranser: Munch Museet ,1953-63 og Odontologisk Institutt i Bergen 1955- 63. Jeg har analysert disse byggene. Videre har jeg beskrevet og analysert Fjellkirken på Sjusjøen 1958-63 og Villa Fougner i Roaveien på Lillehammer 1963.
Gunnar Fougner hadde sitt hovedvirke som arkitekt på Lillehammer. Han står bak en rekke av de store byggene i byen. Også i distriktet hadde han mange oppdrag. I Lillehammer var han spesielt opptatt av den arkitektoniske utformingen av Storgaten. Han fikk tegnet og oppført flere bygg i denne gaten. Bl.a.: Handel og Håndverkets hus, Sør Gudbrandsdalen Sparebank, Nordstrandgården, T. Belsvik Herrekonfeksjon og Helleberggåren.
Jeg har ønsket å tegne et portrett av en norsk arkitekt som hadde sitt hovedvirke i 50-60 årene. Fougner hadde sitt høydepunkt som arkitekt i disse 20 årene og skapte i denne perioden bygg som har satt spor etter seg i arkitekturhistorien. Han fikk i denne perioden oppført 39 bygg, omfattende villaer, museum, universitet, skoler, kirke, banker og næringsbygg.
Krav til funksjonalitet, til bygningsteknologisk kvalitet og evige estetiske verdier var essensen i Fougners bidrag til norsk modernistisk arkitekturen. Det modernistiske formspråket var dominerende hos ham, med innslag av regionale og stedpåvirkende uttrykk.
Gunnar Fougner var opptatt av de store grep. Han var opptatt av fasadeutforming, og planløsningens geometri. At proporsjonene var riktige var et viktig poeng for ham og hans krav til enkelhet og klarhet i formspråket var ufravikelig. | nor |