Eidsvolls plass og Studenterlunden : En studie av byrommets funksjonelle, estetiske og symbolske kvaliteter med utgangspunkt i Lund og Slaattos engasjement på 1970- og 80-tallet

Abstract

Hovedoppgavens overordnede målsetting har vært å gi en samlet presentasjon av Eidsvolls plass og Studenterlunden med utgangspunkt i arbeidet til arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto på 1970- og 80-tallet. Eidsvolls plass og Studenterlunden er et sammenhengende plassrom i Oslo sentrum. I oppgaven behandles byrommets funksjonelle, estetiske og symbolske kvaliteter med særlig vekt på områdets topologiske og historiske forutsetninger; prosessen fra Lund og Slaattos første forslag og idéer til arbeidet ble igangsatt og ferdigstilt; det ferdige resultatet med vekt på funksjon og form; og til slutt de skjulte betydningslagene slik de kan gjenfinnes i bruk av metaforer, symboler, fortellinger og myter knyttet til byrommet.

Byrommets opprinnelse var et resultat av tilfeldigheter og endringer i stilistiske forbilder, og områdets historie forteller om en langsom utvikling fra det landlige til det urbane. Med dets beliggenhet i krysningspunktet mellom noen av landets viktigste stadsfunksjoner, har Eidsvolls plass og Studenterlunden blitt et viktig og allment kjent møtested i Norges hovedstad.

Lund og Slaattos engasjement startet i 1973 da arkitektkontoret fikk i oppdrag å lage en helhetsplan for området Tullinløkka – Nationaltheatret/Slottet – Stortinget. Arbeidet med Eidsvolls plass startet året etter og mesteparten var ferdig i 1976. Det var Kjell Lund som fikk hovedansvaret for den helhetlige planen og utformingen av Eidsvolls plass. Han planla et strukturerende rutenett hvor plassrommets elementer ble justert ut fra to hovedakser. Nils Slaatto startet detaljutformingen av Studenterlunden i 1979. Han videreførte den parallellgående aksen langs Karl Johans gate og den tverrgående fra teaterets kuppel til midtbygningen i Universitetet. I tillegg innførte han nye gjennomgangsmotiver som refererte til teaterbygningens nybarokke stil og universitetsplassens gulvbelegg. Følgene ble at Studenterlunden fikk en mer leken form og den fortonet seg i større grad som teaterets hage. Et spørsmål som blir reist i oppgaven er i hvilken grad Lund og Slaattos utforming uttrykker en form for stedstilpasning.

Flere av arkitektenes forslag ble møtt med stor motstand og debatter i media. Det at det knytter seg sterke følelser til et plassrom forteller oss at byrommet representerer noe mer enn bare en fysisk utforming og en funksjonell tilrettelegging for ulike aktiviteter. Eidsvolls plass og Studenterlunden blir ofte karakterisert som byens storstue eller hjerte. Slike betegnelser kan fortelle oss noe om tilhørigheten vi føler til dette stedet. Et viktig trekk ved gode byrom er dets evne til å forandre seg i takt med skiftende behov. Dette er en av problemstillingene i byformingsteorien og er aktuelt den dag i dag. Den siste rehabilitering av parkbeltet, igangsatt etter initiativ fra Hovedstadsaksjonen i 2002, er behandlet i denne oppgavens etterord.