| dc.description.abstract | Sammendrag:
Det som uppfångar och återger alla lifvets flygtiga moment"
Mathilde Dietrichson, genremalerier 1866-1878
Mathilde Dietrichson, født Bonnevie, giftet seg i 1862 med litteratur- og senere kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson, og fikk året etter en datter. Hun har sin kunstutdannelse fra Düsseldorf og senere tre år ved Konstakademien i Stockholm i perioden 1866-1869. Videre hadde hun et lengre studieopphold i München i 1875-1876 og et kort opphold i Paris sommeren 1878. Til tross for inngått giftermål, barn og videre studier er dette den mest produktive perioden Mathilde Dietrichson hadde som kunstner. Selv om hun hadde en stor og variabel produksjon av malerier var det som genremaler Mathilde Dietrichson beskrev seg selv. Det var genremaleriene hun tilla størst vekt og valgt å delta på utstillinger med.
Hovedfagsoppgaven behandler Mathilde Dietrichsons genremalerier i tidsrommet 1866-1878, og setter hennes genremalerier opp mot det nordiske genremaleriet, med hovedvekt på det norske og svenske. Med oppgaven ønsker jeg å se hvordan Mathilde Dietrichsons produksjon forholder seg til samtidens genrebegrep, hvordan utdannelsen er med på å forme hennes kunstneriske virksomhet, og hvilke påvirkninger hun får gjennom sine studieopphold i München og Paris. Oppgavens komparative analyse av 12 utvalgte genremalerier trekker inn andre samtidige malere. Videre er det vurdert hvilken betydning Mathilde Dietrichson kjønn hadde for hennes generelle kunstneriske karriere, genre- og motivvalg. Herunder har jeg sammenlignet Mathilde Dietrichson med andre kvinnelige kunstnere i samtiden.
En viktig problemstilling er å gå inn og se hvordan Mathilde Dietrichsons genremalerier samsvarer med de teoriene Lorentz Dietrichson har om denne motivkategorien. I sin bok, Det skönas verld, første bind fra 1870, deler han genremaleriene inn i tre underkategorier: 1) Det historiske genrebildet, som er vanskelig å skille fra det historiske maleriet. 2) Det mytisk- litterære genrebildet, hvor emnene hentes fra myter og skjønnlitteraturen og 3) det egentlige genrebildet, som uppfångar och återger alla lifvets flygtiga moment.
Oppgaven er inndelt i tre hoveddeler der kapittel 2 og 3 gir en historisk gjennomgang av Mathilde Dietrichsons liv frem til 1878. Kapittel 4: Genremaleriene, omhandler de utvalgte 12 bilder og gir en formal og ikonografisk analyse. Kapittel 5: Genrebegrepet, diskuterer begrepet genremaleri hovedsaklig basert på Lorentz Dietrichsons teorier om dette. En viktig kilde til diskusjonen er Eva-Lena Bengtssons bok Verklighetens poesi, Svenska genrebilder 1825-1880. | nor |