Mellom kunst og politikk: En undersøkelse av det østtyske kunstbegrepet på 1970-tallet med utgangspunkt i DDR-maleriet på «Documenta VI» i Kassel 1977.-

Abstract

RESYMÉ

Mellom kunst og politikk: En undersøkelse av det østtyske kunstbegrepet på 1970-tallet med utgangspunkt i DDR-maleriet på «Documenta VI» i Kassel 1977.-

Avhandlingens målsetning er å finne ut i hvilken grad de østtyske malernes deltagelse på «Documenta VI» bidro til en modifisering av DDRs offisielle kunstteorier og dermed til en større frihet for kunstnerne. De fire østtyske malerne Bernhard Heisig (f.1925), Wolfgang Mattheuer (f.1927), Willi Sitte (f.1929) og Werner Tübke (f.1932) deltok på utstillingen. Dette var første gang DDR var representert på en anerkjent utstilling av samtidskunst i Vesten. Deres deltagelse på «Documenta VI» har tidligere ikke vært gjenstand for noen større undersøkelse. Maleriene analyseres og bakgrunner for, samt virkninger av, deltagelsen på «Documenta VI» blir belyst. Ved å undersøke de kulturpolitiske betingelser for maleriet i DDR og sette dette opp mot både østlige og vestlige analyser av kunsten fra denne utstillingen, trer et innhold i maleriene frem som ellers ikke ville vært synlig.

Kunstscenen i DDR på 1970-tallet gir et forvirrende bilde fordi det etter hvert ble så stor forskjell på teori og praksis i kunsten. Selv om statsledelsen brukte begrepet sosialistisk realisme på all kunst i DDR, var denne termen ikke nødvendigvis dekkende for alle maleriene som ble stilt ut på «Documenta VI». Kunstnerne var kritiske til den offisielle kunstteorien og innfant seg ikke med det strengt regulerte kunstbegrepet. I varierende grad har de fire kunstnerne bidratt til en utvidelse av kunstbegrepet i DDR. De kritiserte både statsledelsen og den sosialistiske utopien i sine malerier. DDR-maleriene fra «Documenta VI» inneholder både vanlige offentlige, politiske symboler, men også en mer privat eller skjult symbolikk. Flere av maleriene har hatt en spesiell funksjon i DDR som meningsbærere i en tid da den offentlige presse var preget av sensur og propaganda. Følelser som det ikke var lov å sette ord på kunne uttrykkes gjennom malerier.

De 23 maleriene fra DDR som var med på denne utstillingen, er forankret i en figurativ tradisjon. Alle maleriene hadde menneskets forhold til hverandre eller til samfunnet som tema. De formidlet budskap som både fulgte og gikk på tvers av statspolitikernes propaganda. Enkelte viste heltemodige arbeidere og bønder, andre inneholdt allmennmenneskelige emner som lengsel, lidelse og fremmedgjøring. Flere av dem brøt med DDRs direktiver for kunsten idet de hadde elementer av surrealisme, magisk realisme og abstrakt ekspresjonisme samt inneholdt kritikk av statsledelsen i DDR. Denne kritikken, og at kunstnerne ble kjent for et vestlig publikum gjennom denne utstillingen, førte til en utvidelse av kunstbegrepet i DDR og til en større frihet for kunsten.

Avhandlingen er på 114 sider og inneholder 67 illustrasjoner samt et appendiks med kortbiografier.