| dc.description.abstract | Funksjonalismen skulle gi menneskene en mer menneskevennlig arkitektur, og noen grupper så som PLAN, hadde dette som sitt fremste arkitektoniske mål. Særlig de som ikke hadde råd til å bestille arkitekt og bygge seg enebolig, skulle allikevel få en godt tilpasset og hensiktsmessig bolig innenfor sin økonomiske situasjon.
Andre funksjonalistiske arkitekter ønsket å lage elegante moderne boliger for den samme kundegruppen som før, de som uansett hadde råd til arkitekttjenesten. Er det mulig å se forskjell på de to gruppene? Johs. Borchsenius var sosialistisk PLAN-arkitekt som blant annet bygget eneboliger for middelklassen. Var disse boligene annerledes enn andre arkitekters funksjonalistiske eneboliger?
En godhjerta raddis er en monografi om arkitekt Johs. Borchsenius (1903-2003). Han vokste opp i Skien, og fikk sin eksamen fra NTH i 1928. Etter dette flyttet han til Oslo, og var med i det radikale PLAN-miljøet. Han likte seg godt i hovedstaden, men flyttet til Porsgrunn etter invitasjon fra arkitekt Alfhild Børve (1898-1950). De to dannet kompaniskap i 1934, og arkitektkontoret Børve og Borchsenius AS er fremdeles et svært levedyktig arkitektfirma med base i Porsgrunn.
På 1930-tallet måtte de to unge arkitektene måtte ta de oppgavene provinsen ga dem, alt fra store offentlige prosjekter til små oppmålingsoppdrag. De to arbeidet sammen, og det kan være vanskelig å skille prosjektene deres fra hverandre.
Da andre verdenskrig var slutt, var Johs. Borchsenius ansvarlig for gjenoppbyggingen av Vadsø. Etter dette tok han for alvor fatt på byplanleggingsproblemene også i Porsgrunn, og var byplansjef der fra 1947. Etter denne perioden, arbeidet han stort sett med store offentlige prosjekter også i eget firma.
De langt fleste offentlige bygningene Johs. Borchsenius tegnet, har fellestrekk som stramme linjer, få detaljer og kledning av rød tegl. Johs. Borchsenius og hans kontorfellesskap har tegnet bygg i mange norske kommuner, særlig i Telemark og Vestfold. I denne oppgaven er det bare bygg i Porsgrunn som presenteres.
Det gjelder også for boligene, som er de egentlige objektene for mine undersøkelser. Seks boliger av ulik type er valgt ut som eksempler, inkludert arkitektens egen bolig fra 1953. De andre boligene er oppført mellom 1935 og 1937. Boligene preges av en tøff, maskulin og asketisk funksjonalisme som knapt tillot lister rundt vinduene. Takene er flate, byggene er utelukkende kledd med panel, og det finnes bare vinduer i standard størrelser. Samtidig er de i øyenfallende liten grad tilpasset verken tomta de står på, eller den omkringliggende bebyggelsen. De har også ofte et klart vertikalt preg, selv om de ikke er høyere enn normalt. Dette fikk meg til å lure på om den ellers så prinsippfaste arkitekten her hadde måttet forlate det hensiktsmessige, og ty til formale virkemidler for å skape et inntrykk av annerledeshet.
Min konklusjon ble at Johs. Borchsenius` behov for å markere avstand til den konvensjonelle og borgerlige funksjonalismen, gjorde at han måtte ta noen snarveier når det gjaldt egne prinsipper om absolutt hensiktsmessighet. Imidlertid lå den altruistiske tanken alltid fast, og jeg endte derfor med å gi Johs. Borchsenius benevnelsen en godhjerta raddis . | nor |