Om tekst/bilde-forhold i Christian Krohgs kunst

Abstract

Jeg ønsker i denne oppgaven å skape en ny resepsjonsmodell for Christian Krohgs kunst. Jeg argumenterer for at Krohg misvisende har blitt sett på som først og fremst sosial tendenskunstner. Når man ser på Krohg som nettopp først og fremst sosial tendenskunstner, så har alle de andre bildene lett for å komme i en sekundær bås. Krohgs tendensbilder utgjør bare en liten del av den totale produksjonen, og det representerer bare 10 år av et 50-år langt kunstnerskap. Gjennom en rekke eksempler forsøker jeg å vise at et av de mest sentrale aspektene ved Krohgs kunst er forholdet mellom tekst og bilde. Jeg bruker både Krohgs malerier, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster som eksempler.

Ved hjelp av diskurs/figur-begrepene fra Norman Brysons teori viser jeg at det eksisterer et skille mellom de sosiale tendensbildene/naturalismebildene, som jeg hevder er av diskursiv karakter, og de andre bildene, som jeg kaller figurative. De diskursive bildene er der en utenforstående tekst har kontroll over bildet. Jeg mener dette er tilfelle med naturalismebildene. Bildene er underlagt Emile Zolas naturalistiske teori, som jeg hevder er sterkt styrt av skjønnlitterære, vitenskaplige og deterministiske ideer. Min påstand er at kunsten skapt i lys av denne teorien ikke får rom til å være ”estetisk”. Betrakteren ser bare de bakenforliggende og overstyrende diskursive aspektene ved bildet.

Jeg bruker maleflekken, klatten, som en modell for å se på hele Krohgs kunstnerskap. Klatten eksisterer etter min mening i bildets figurative felt. Klatten blir identifisert som noe typisk for modernismen som Krohg er en del av. Det er et ”tegn” som oppstår både i litteratur, maleri og kritikk. Dermed danner det en grunn for å vurdere modernismen som et sted der tekst og bilde har et særlig nært forhold. Jeg tar utgangspunkt i Arden Reeds teori om klatten, eller tache, som han kaller den. Han hevder tachen er et graphic moment. Et graphic moment er et sted eller tegn der tekst og bilde møtes. Reed hevder at flekken er et tegn man ser på og leser samtidig. Jeg argumenterer mot påstanden om at tache er et graphic moment. Jeg mener denne modellen ikke får med seg flekkens fysiske side – det som kan kalles dens indexikale karakter. Jeg bruker begreper fra Charles S. Peirces semiotikk og Roman Jakobsons term ”skifter” når jeg drøfter flekkens litterære og maleriske karakter hos Krohg og modernistene.

Jeg ønsker med denne oppgaven å vise at tekst/bilde-aspektet er svært sentralt hos en modernismekunstner som Christian Krohg. Men jeg håper å presentere en nyansert formalisme som åpner for at tekst og bilde er mekanismer som fungerer sammen i kunsten – at det er et nært slektskap mellom litteratur og maleri i denne perioden. Men jeg vil likevel prøve å vise at maleriet har en fysisk side som litteraturen ikke har.