Abstract
Sammendrag
Oppgaven handler om kunstneren Christian Krohn (1882-1959), med fokus på hans opphold i Russland fra 1908-1917, der Krohns stilling innen den russiske avantgarde blir diskutert. I oppgaven gis det først en redegjørelse over Krohns bakgrunn og utdannelse. Krohn ble født i Bergen, men vokste opp hos slektninger i Kristiania. Han utdannet seg som teatermaler i Kristiania. Dernest fikk han skolering i Helsingfors, St. Petersburg, München og Paris.
Krohn flyttet til Kiev sammen med sin russiske hustru Julie De Holmberg i 1908. Dette var begynnelsen på en karriere som kunstmaler. I Russland ble Krohns malerier presentert på en rekke store gruppeutstillinger sammen med kjente russiske avantgarde-kunstnere. De mest markante utstillingene var: Mir iskusstva(Kunstens verden, Salon Izdebskij, Bubnovyj valet(Ruterknekt) og Koltso (Ringen). I 1915 flyttet Krohn til Moskva. Her malte han to portretter av den berømte kunstsamleren Sergej Ivanovitsj Sjtsjukin ved årsskiftet 1915-1916. Krohn var også medlem i de progressive kunstnerforbundene Sojuz molodezji (Ungdomsforbundet) og Bubnovyj valet.
Parallelt ble Krohns malerier vist på utstillinger i Norge. Norsk presse mente Krohns malerier var moderne, og kritikkene var blandet. Russisk presse var stort sett positive til Krohns verker. Man vet ikke hvor Krohns verker fra disse avantgardeutstillingene befinner seg i dag. Jeg har funnet malerier malt i den aktuelle perioden samtidig som disse utstillingene ble arrangert. De tidligste maleriene røper Krohns impulser fra læretiden i Paris. I maleriene kan det spores en gradvis endring i et mer forenklet uttrykk. Maleriene som ble utført like før 1917-revolusjonen viser nedslag fra de russiske avantgarde-kunstnerne.
Krohn reiste tilbake til Norge i 1917. Umiddelbart etter hjemkomsten fattet Norsk presse stor interesse for Krohns malerier. Omtalene fra samtiden viser de impulser Krohn tok med seg fra Russland. Til Norsk presse og publikum proklamerte Krohn sitt kunstsyn. Det var særlig suprematismen som opptok Krohn.