| dc.description.abstract | Sammendrag
Med utgangspunkt i fem utvalgte utsmykkingsarbeider av billedhuggeren Kristian Blystad
(f. 1946), har jeg i denne oppgaven valgt å se på forholdet mellom skulptur og byrom. Billedhuggeren startet sin kunstneriske karriere i Bergen på begynnelsen på 1970-tallet. Kunstnermiljøet i vestlandsbyen, som Kristian Blystad var en del av, ble på denne tiden regnet for å utgjøre et radikalt innslag på den norske kunstarena. Likevel gikk Blystad veien videre om Per Palle Storms undervisning på Statens Kunstakademi i Oslo i et ønske om å lære mer om skulpturelle uttrykksformer. Han kan i dag betegnes som en tradisjonell billedhugger, men tar i bruk både skulpturelle og maleriske virkemidler i sine arbeider, og bryter med et tradisjonelt formspråk. Hans gjennombrudd kom i 1980 og hans kunst kjennetegnes av en særegen materialestetikk, med kontrastrike og assosiasjonsskapende skulpturer ofte i monumentale uttrykk.
Det skulle samtidig vise seg at Blystads billedhuggerkunst i granitt har vært mye etterspurt i utsmykkingssammenheng. Med det offentlige rom som et betydelig nedslagsfelt for skulptur og tredimensjonal form, har jeg ønsket å se nærmere på fem kunstverk som har fått sin plassering utenfor museumsveggene, fortrinnsvis i byrommet. Utsmykkingene kan tidfestes i perioden mellom 80- og 90-tallet.
Kunst i offentlig rom har i større grad enn gallerikunsten, vært preget av nyttehensyn og konvensjoner. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har vært virksomt siden 1977 og var tuftet på en kulturdemokratiseringstanke og en målsetting om bedre arbeidsvilkår for kunstnerne. Etter en presentasjon av de fem utvalgte verkene i sine gjeldene urbane miljøer, samt en karakteristikk av billedhuggerens kunstneriske ståsted, ser jeg nærmere på de konvensjoner og tradisjoner som har ligget til grunn for dette kunstfeltet. Kunst i offentlige rom kan settes i forbindelse med de interesser og behov et samfunnssystem til enhver tid representerer. Tendensene innenfor feltet har også hatt sammenheng med den byutvikling som har pågått i moderne tid. Skulpturen har hatt ulike roller i byens offentlige uterom. Jeg prøver å belyse kunstverkene i sine urbane sammenhenger, se på motiver og intensjoner bak de aktuelle utsmykkingssakene og videre hvordan disse verkene samspiller med sine omgivelser. Et sentralt spørsmål i oppgaven er spørsmålet om det er de estetiske eller sosiale begrunnelser som de ulike skulpturplasseringene har utgangspunkt i.
Oppgaven bygger på observasjoner og innsamlet materiale angående de fem utsmykkingssakene. Verkene er ulike i karakter og representerer ulike utsmykkingssituasjoner. De har samtidig blitt tilpasset sine rom på ulike måter. I min omtale av byrommet, har jeg valgt å trekke inn arkitekturprofessor Christian Norberg-Schulz` teori om stedsutvikling, samt den franske byplanlegger Paul Virilios refleksjoner rundt teknologiens og hastighetens innvirkning på menneskelige forutsetninger for erfaring og opplevelse av tid, rom og materialitet i det urbane rom. Disse kan bidra til å belyse de utfordringer som skulpturene i dag står overfor med sin tilpasning til byens offentlige uterom.
I dag kan konstateres en økt interesse for de fysiske omgivelsers estetiske utforming. Samtidig er fart og flyktighet karakteristikker som kan knyttes til våre moderne byer. Et spørsmål blir også i hvilken grad det bestandige kunstverk, som billedhugger Blystad står som representant for, klarer seg under disse forutsetninger og hvilke vurderinger som må ligge til grunn når skulptur og byrom tilpasses. | nor |