| dc.description.abstract | Sammndrag
Forretningsmannen Einar Lunde i firmaet Th. Lunde på Lillehammer startet ca.1905 håndverksbasert møbelproduksjon og var godt i gang i 1911, ga ut sin førtse møbelkatalog i 1912 og holdt jevnlig utstillinger i perioden 1913-1932. Som møbelformgivere engasjerte han både arkitekter og billedkunstnere i tillegg til verkstedets snekkermester. I denne oppgaven belyses kunstnernes engasjement i produksjonen av Lunde-møbler, og betegnelsen kunstnermøbler utdypes. Videre sees det på hvilke faktorer som ble vektlagt i produksjonen.
Innledningsvis gis en oversikt over firmaets opprinnelse, aktivitet og historie, samt biografiske opplysninger om firmaets grunnlegger Thorstein Lunde og sønnen Einar Lunde. Dette for å belyse Einar Lundes oppvekstmiljø og bakgrunn for hans vikrsomhet. I Lundes hjem vanket mange av samtidens betydelige personer blant politikere og kulturpersonligheter, ikke minst mange kunstnere. Oppgaven gir også en oversikt over utstillingene fra 1913 til 1932. De viktigste utstillingene ble holdt i Kunstnerforbundet, men andre utstillinger med innslag av Lundes kunstnermøbler er også tatt med. Kartleggingen viser hvilke møbler som var med på de forskjellige utstillingene og hvordan de ble mottatt av kritikere og publikum.
Videre undersøkes hvilke nasjonale og internasjonale strømninger i tiden som kunne påvirke møblenes utforming og stil. Det trekkes fram noen viktige påvirkningskilder som ikke kommer så godt fram i kunsthistorisk litteratur, men som var av vesentlig betydning for Einar Lunde, hans liv og virke.Dette viser at Einar Lunde framstår som en nasjonsbygger opptatt av gammel folkekunst, tradisjoner og målsaken. Han var selv en samler av gjenstander og tekstiler som han brukte som forbilder til utvikling av egne varer, og hadde nære bånd til Andres Sandvig og hans samlinger på Maihaugen. Einar Lunde stod også nær andre miljøer som arbeidet for å ta vare på det nasjonale uttrykk i språk og materiell kultur, som forfatterne Olav Aukrust, Bjørnstjerne Bjørnson, Ingeborg Møller og Ivar Mortenson Egnund. Dessuten belyses Einar Lundes tilknytning til et antroposofisk miljø med utspring i folkehøyskolemiljøet og blant forfattere, som gjorde en betydelig innsats for å spre Rudolf Steiners tanker på et tidlig tidspunkt i Norge. Einar Lundes antroposofiske livsanskuelse fikk utover på 1920-tallet også betydning for hans syn på den videre utvikling av møbelkunsten.
Med utgangspunkt i Einar Lundes egne skriftlige uttalelser belyses hans holdninger til håndverket og maskinene, kunstneren og hans verk, norske contra utenlandske varer, og hvordan disse holdningene kom til uttrykk i utformingen av møblene. Einar Lunde viser seg som en stor skeptiker til maskinene og deres dominans, og står nær Arts & Crafts-bevegelsen, som hevdet at maskinframstilte produkter var uten personlighet og kunstnerisk nerve og en hindring for god formgivning.
Som eget vedlegg er det utarbeidet en illustrert katalog av alle møbler med navngitte formgivere, og faktaopplysninger basert på møbelkataloger, prislister, utstillingsprogram og omtaler. | nor |