| dc.description.abstract | El Grecos Laocoon åpner for et rikt tilfang av tolkninger. Oppgaven problematiserer den tradisjonelle oppfatningen av bildet som et sekulært mesterverk gjennom å vise til alternative og tidligere oversette semantiske nivåer.
Den første delen av oppgaven redegjør for El Grecos bakgrunn og biografi og underbygger både den etterfølgende ikonografiske og den ikonologiske analysen. På et ikonografisk nivå blir identiteten til de ulike skikkelsene i bildet diskutert og problematisert på bakgrunn av den nyeste forskningen. Dette ikonografiske studiet åpner for en ny tolkning av maleriet ved å påpeke to viktige forhold: Skikkelsen som tradisjonelt er blitt identifisert som Laocoon, er den samme som den ikonografiske typen for Sankt Peter som vi finner igjen både i bysantinsk kunst og i El Grecos fremstillinger av Sankt Peter i tårer. Riktignok har flere forskere sett denne likheten, men konsekvensene av den er ikke blitt grundig nok behandlet. Den ikonografiske analysen problematiserer også den trojanske hestens levende utseende. I følge antikke kilder var den trojanske hest en konstruksjon av tre og langt fra så levende som El Greco har malt den. Riktignok finnes det andre fremstilinger der den trojanske hesten avbildes som levende, men hele Laocoon er imidlertid malt med naturtrohet, selv om bildet er gjort i en visjonær stil. Oppgaven stiller derfor spørsmål ved om det kan finnes en alternativ tolkning som kan forklare disse ikonografiske problemene.
I den ikonologiske delen av oppgaven foreslås en alternativ litterær referanse for Laocoon. Det har i den nyeste forskningen vært enighet om at det er Vergils Aeneiden som ligger nærmest opptil El Grecos fremstilling. Spørsmålet er imidlertid om ikke bildet kan knyttes til Johannes Åpenbaring. Den amerikanske forskeren Ann Livermore har foreslått å se Laocoon i sammenheng med Johannes Åpenbaring 19:11-22:5. Ikonografien i bildet passer imidlertid dårlig til dette stedet i Åpenbaringen. Oppgaven foreslår et alternativt tekststed, et sted som beskriver åpningen av det fjerde seil (Johannes Åpenbaring 6:7-8).
Dette stedet i Åpenbaringen beskriver onde krefter som blir sluppet løs i form av fire ryttere. Rytteren som beskrives i åpningen av det fjerde seil, er døden, og han rir en gulblek hest. Det står også at dødsriket følger i hestens fotspor, og at en fjerdedel av jorden kommer under hans makt. Disse blir drept med sverd, av pest, ved hungersnød og ved hjelp av jordens villdyr. Blant jordens villdyr finner vi slangen som er spesiell i en kristen kontekst, fordi den ofte symboliserer det onde, det materielle og det som har med jorden å gjøre.
På Kreta, ikke langt fra El Grecos hjemsted, finner vi den bysantinske kirken Panaghia Kera. I en del av freskeutsmykningen i denne kirken er det en freske som avbilder Kristi annet komme, et tema fra nettopp Johannes Åpenbaring. Her finner vi en fremstilling som viser oss en personifikasjon av jorden. Jorden holder en slange og den er hans atributt. Siden El Greco var opplært i den bysantinske tradisjonen som legger stor vekt på å studere tidligere mesterverk, kan det tenkes at han har sett nettopp denne utsmykningen. Uansett er sammenhengen mellom slangen og jordens villdyr nærliggende.
Uansett om bildet knyttes til Vergil eller Johannes Åpenbaring, er temaet undergang og død. Flere forskere har knyttet bildet til Bartolomé Carranzas tragiske skjebne. Carranza, en tidligere erkebiskop i Toledo, ble anklaget og dømt av inkvisisjonen for sin spirituelle tilnærming til kristendommen. Som et resultat av lengre fengselsopphold, døde Carranza. Bruken av den ikonografiske typen for Sankt Peter kan henge sammen med denne kirkepolitiske tolkningen av Laocoon. Sankt Peter har i følge Bibelen Nøklene til himmelriket , og det er Peter som i den katolske kirke er den første Paven. Dette betyr at når El Greco bruker denne ikonografiske typen, knytter han Laocoon-skikkelsen til kirken. I Toledo var det imidlertid spesielle kirkepolitiske forhold. Etter at Philip II hadde flyttet den politiske administrasjonen til Madrid, ble Toledos religiøse betydning enda viktigere for en rekke geistlige som prøvde å kompensere for tap av byens sekulære betydning. Dette førte til at viktige skikkelser innenfor kirken så på Toledo som en av de viktigste byene i verden i religiøs forstand, og de var gjerne kritiske til pavemakten som også hadde bidratt til å få Carranza arrestert. Kanskje forteller den ikonografiske typen for Peter oss at det er i Toledo vi finner den rettmessige etterfølgeren av Peter og ikke i Roma?
En av Carranzas tilhengere var Pedro Salazar de Mendoza. Flere forskere mener at det var han som i utgangspunktet bestilte Laocoon fra El Greco. I den siste perioden av sitt liv hadde i hvert fall El Greco et stort oppdrag for De Mendoza, og vi vet at han fikk en bestilling på tre bilder til utsmykningen av Tavera-hospitalets kirke, et hospital De Mendoza styrte. Blant disse tre bildene var bildet som i dag blir kalt Åpningen av det femte seil. Spørsmålet er om ikke Laocoon også var ment som en del av Tavera-utsmykningen. Dette synes å passe godt med tekststedet fra Åpenbaringen som denne oppgaven setter bildet i sammenheng med, nemlig Åpningen av det fjerde seil.
I den siste delen av oppgaven drøftes Laocoons forbindelser med nyplatonistiske tankestrømninger. El Grecos forhold til denne filosofien er blitt påpekt av flere, men den er vanskelig å påvise. Etter en gjennomgang av hva nyplatonisme er, tar oppgaven utgangspunkt i Erwin Panofskys artikkel The Neoplatonic Movement and Michelangelo for å vise at det finnes en felles symbolikk i Michelangelos og El Grecos kunst. Oppgaven behandler bildet Gutt som tenner ild ved å blåse på en glo, med ape og tosk, et bilde av El Greco som har en spesielt tydelig nyplatonistisk symbolikk. Spesielt apen er sentral, og den fremheves av Panofsky som et nyplatonistisk symbol i forbindelse med Michelangelos Døende slave.
Michelangelo er kjent for sin tilknytning til nyplatonismen, og El Greco kjente godt til hans kunstnerskap fra sin tid i Farnese-kretsen i Roma. Det er mulig at El Greco kom i kontakt med nyplatonistiske strømninger her, men antakelig hadde han allerede kunnskap om slike tanker fra Kreta. Vi vet også at El Greco hadde verk av den nyplatonistiske forfatteren Pseudo-Dionysios Areopagita i sitt bibliotek.
Mot slutten av oppgaven sammenliknes Laocoon og Døende slave. Disse har på flere måter en felles betydning. På samme måte som Laocoon og hans sønner er bundet og kjemper med slanger, er Michelangelos Døende slave fanget av materien. I Laocoon vises sammenhengen tydelig gjennom et samspill mellom stil og ikonografi. Skikkelsene er malt som om de var immaterielle, de kan betraktes som en åndelig tilstedeværelse. Slangen kan betraktes som det materielle, det som har med jorden å gjøre, som vi har sett er den Jordens atributt i en kunst El Greco var fortrolig med.
Oppgaven argumenterer for at El Grecos Laocoon er et kristent bilde mer enn et sekulært mesterverk. Likheten med andre fremstillinger av Laocoon og hans sønners skjebne gjør det imidlertid vanskelig å hevde at motivet ikke har noe med antikke myter å gjøre. Like fullt er Laocoon et produkt av en kultur der religionen gjennomsyret alt, og det er skapt av en kunstner som hadde sine røtter i den bysantinske kultursfære en kultur der alle bilder var religiøse. | nor |