Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:34:52Z
dc.date.available2013-03-12T11:34:52Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2005-04-13en_US
dc.identifier.citationKrane, Trude Wetting. Læstadius preker for samene (1840) av Francois-Auguste Biard.. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24599
dc.description.abstractSammendrag av Læstadius preker for samene (1840) av François-Auguste Biard. Hovedoppgave i kunsthistorie våren 2005. Skrevet av Trude Krane. Jeg har gjort en ikonografisk analyse av Læstadius preker for samene av François-Auguste Biard. Maleriet representerer en fortelling om en fransk malers møte med den samiske kulturen på 1800-tallet. Biard møtte samer som han gjorde studier av i forbindelse med Recheche-ekspedisjonen. Han var interessert i antropologiske tema, og han samlet på gjenstander fra de ulike stedene som han hadde besøkt. Stilen i Læstadius preker for samene er, etter det jeg forstår, både inspirert av den franske romantikken og det klassiske franske historiemaleriet. Denne stilen samsvarer med en stil som kalles juste milieu. Disse tre stilartene er redegjort for. Det klassiske franske historiemaleriet hadde, i likhet med den franske romantikken, interesse for eksotiske folkegrupper og landskap. Begge gruppene avbildet sine motiver i kombinasjon med samtidsaktuelle tema. Stilen i Biards fremstilling er på mange måter forenelig med juste milieu. Malere i denne gruppen blandet elementer fra klassisk og romantisk stil. Deres motiver var dessuten et blikkfang for publikum. Biards samemotiv tilhører en tradisjon som går tilbake til 1500-tallet. Samer ble allerede beskrevet i den romerske antikken, men det var først på 1500-tallet at det begynte å etableres en sameikonografi. Dette skjedde gjennom illustrasjonene til Olaus Magnus. Illustrasjonene til Johannes Schefferus og Knut Leem viderefører denne sameikonografien. Den voyage pittoresque tradisjonen og de vitenskapelige ekspedisjonene befester den sameikonografi som ble etablert ved Olaus Magnus. Jeg har studert draktene i Biards fremstilling nærmere. Landskapet, samenes boforhold og vesenet i teltet er analysert på bakgrunn av skriftlige kilder, illustrasjoner og malerier fra 1500- tallet til Biards samtid. Prekenmotivet går tilbake til antikken, men i oppgaven er det analysert i forhold til utvalgte prekenfremstillinger fra 1600-tallet til Biards samtid. Det har også kommet frem at Biard delvis har inspirert Adolph Tidemand til å male Fanatikerne.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleLæstadius preker for samene (1840) av Francois-Auguste Biard.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorKrane, Trude Wettingen_US
dc.subject.nsiVDP::120en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Krane, Trude Wetting&rft.title=Læstadius preker for samene (1840) av Francois-Auguste Biard.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-10759en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo25940en_US
dc.contributor.supervisorPetterson, Einaren_US
dc.identifier.bibsys051172372en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata