Nerdrumskolen i norsk samtidskunst

Abstract

Sammendrag

Denne hovedoppgavens hensikt har vært å belyse Nerdrumskolen i norsk samtidskunst. Sentralt i oppgaven står Nerdrums elever. Disse har gjennomgått en empirisk undersøkelse i form av kvalitative forskningsintervjuer. Elevene er plukket ut i en kronologisk rekkefølge som går fra 1980- 2004.

Målsetningen er å beskrive Nerdrumskolens plassering i samtidskunsten og i hvilken grad de eventuelt skiller seg ut, i form av holdninger og uttrykk, fra annen norsk samtidskunst.

Det er ikke tidligere presentert forskning på dette emnet slik at litteraturen har vært begrenset. Det har medført at jeg har basert avhandlingen på intervjuer av elevene, gallerieiere og kunstautoriteter innen feltet kunsthistorie. Jeg har også intervjuet en del pressefolk. Videre har jeg brukt bekjentskaper jeg har fått innenfor Nerdrum- miljøet gjennom selv å ha vært elev på atelieret fra 1998- 1999.

I del 1 beskriver jeg Nerdrumskolens bakgrunn i form av en innledende presentasjon av læremester Nerdrum. Jeg tar for meg kunstmiljøet og Nerdrums plassering i norsk kulturliv etter hans internasjonale gjennombrudd. Jeg forsøker også å gi et innblikk i det norske kunstmiljøet etter akademistriden i årene 1994- 1996.

Del 2 omhandler Nerdrums atelier, og forholdet mellom elev og lærer. Nerdrums utvalg av elever, forholdet dem imellom og arbeidet på atelieret står sentralt i denne delen.

I del 3 granskes Nerdrumskolens arbeider. Elevene beskriver inspirasjonen og deres virke i den kunstneriske hverdagen. Jeg har tatt for meg et arbeid av hver av de intervjuede elevene og gjennomgått en analyse av disse, i forsøk på å plassere dem kunsthistorisk i det norske samtidskunstbildet. Dette er gjort også for å gjøre en sammenlikning av elevenes arbeider opp mot Nerdrums maleri. Videre ser jeg på Nerdrums funksjon og rolle i dagens debatt. Herunder beskrives forholdet Nerdrumelevene har til samtidskunsten og læremesterens kitschbegrep.

Del 4 omhandler Nerdrumskolen i presse og kunstpolitikk. Herunder gis et innblikk i elevenes erfaring og forhold til media, og media med andre kunstautoriteters omtaler og forhold til dem. Avslutningsvis tar avhandlingen for seg det private markedet og representanter for disse i form av gallerieiere.

Gjennom de kvalitative forskningsintervjuene kommer det frem at denne lille delen av norsk samtidkunst har en rolle i form av å være en motvekt til annen samtidskunst. Den er satt på siden i form av stigmatisering. Med stigmatisering mener jeg at kunstnerne har vanskelig for å skape seg en karriere uavhengig av læremester Nerdrum. Stigmatiseringen gjelder også innenfor norsk presse. Det virker som kunnskapen om dette lille miljøet og kunstnerne som kommer derfra er liten.