| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne hovedfagsoppgaven handler om designgruppen Norway says og deres møbeldesign. Norway says startet i 1999 som et samarbeid mellom designerne Andreas Engesvik, Tore Borgersen, Torbjørn Anderssen, Frode Myhr og Espen Voll, og deres mål var å delta på møbelmessen i Milano i april 2000. Her fikk designerne sitt gjennombrudd og opplevde en overveldende oppmerksomhet rundt møblene sine som har fortsatt frem til i dag. Siden 2000 har Norway says deltatt på en rekke utstillinger og messer både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har de mottatt flere priser for produktene sine som for det meste består av enkeltstående møbler, men som også omfatter møbeltekstiler og lamper. I dag består Norway says av partnerne Torbjørn Anderssen, Andreas Engesvik og Espen Voll som har kontorer og butikk på Grünerløkka i Oslo. I 2003 startet designerne et samarbeid med den norske møbelprodusenten L.K. Hjelle, som de blant annet har utviklet sofaer for.
Møblene til Norway says er fra flere hold karakterisert som minimalistiske. Innenfor design og arkitektur dukket termen minimalisme opp på 1980-tallet, og tiden fra 1995 til 2000 regnes som retningens hovedperiode. Det minimalistiske formspråket kjennetegnes av et særdeles enkelt formspråk bygget opp av rette linjer, rene flater og geometriske former hvor det er ønsket en størst mulig virkning gjennom en redusert bruk av virkemidler. Mange har påpekt at minimalismens formspråk er svært likt det funksjonalistiske. Derfor stilte jeg meg spørsmålet om det også fantes likheter i disse to retningenes ideologier. Det er dette jeg har ønsket å undersøke, ved hjelp av Norway says design, i denne oppgaven.
Funksjonalismen dukket opp på 1920-tallet, og sies å ha vært på høyden i tidsrommet 1930 til 1940. Den funksjonalistiske ideologien skulle fungere som retningslinjer eller idegrunnlag for utviklingen innen arkitektur, interiør og møbeldesign, og har hatt mye å si for disse fagområdene helt frem til i dag. Funksjonalistene så det som sin oppgave å revolusjonere kunsthåndverket og arkitekturen, videre ville de også forandre samfunnet gjennom sine ideer. For å konkretisere funksjonalismens ideologi har jeg tatt for meg Foreningen Brukskunsts program og virksomhet fra 1930 til 1940. Jeg har sett på hvordan funksjonalismen og foreningens program kom til uttrykk gjennom utstillingene Norske Møbler 1933 og Oslo Møbler 1935 .
Foreningen Brukskunst ble opprettet i 1918 som et opplysningskontor og en veiviser for publikum i alt som angikk norsk brukskunst. Foreningens program var på flere punkter svært likt funksjonalismens idealer, og kan oppsummeres i mottoet vakrere hverdagsvarer for alle . Derfor var et viktig punkt i programmet en kvalitativ oppgradering av norsk brukskunst gjennom å bidra til økt samarbeid mellom industri og kunsthåndverker. Dette skulle føre til masseproduksjon av norsk brukskunst som var rimelig og derfor også tilgjengelig for de dårligere stilte i samfunnet. Slik skulle Foreningen Brukskunst forandre samfunnet gjennom riktige og vakre hverdagsvarer for hjemmet. For at publikum skulle like disse varene måtte de opplyses og bevisstgjøres gjennom foreningens virksomhet som besto av en rekke utstillinger. På denne måten ble de funksjonalistiske ideene ivaretatt av Foreningen Brukskunst og forsøkt utført i praksis.
I oppgavens første kapittel presenterer jeg Norway says arbeid ved å gjøre rede for gruppens historie, produkter, inspirasjon, utstillinger og designernes holdninger til det å være designer i Norge. Videre ser jeg på minimalismen i andre kapittel, hvor jeg kommer inn på Norway says forhold til betegnelsen minimalisme og dens opprinnelse. I dette kapittelet redegjør jeg også for hvilke formale og ideologiske trekk som er sentrale i minimalistisk møbeldesign. Tredje kapittel tar for seg funksjonalismen sett ut i fra Foreningen Brukskunsts virksomhet. Her presenterer jeg først foreningens historie og program, videre ser jeg på hvilke nye tendenser som kunne spores i møblene foreningen viste på utstillingene og hvilken sammenheng disse tendensene hadde med funksjonalismen. Siste del av kapittelet inneholder beskrivelser av de to utvalgte utstillingene som Foreningen Brukskunst arrangerte i 1933 og 1935. Fjerde og siste kapittel er en oppsummerende sammenligning av trekkene jeg har presentert i oppgaven som beskrivende for minimalismen og funksjonalismen. Dette leder opp mot oppgavens konklusjon.
Til tross for at formspråket i minimalismen og funksjonalismen hovedsakelig består av de samme elementene viser ideologien seg å ha et ulikt innhold. Gjennom sin fokusering på å forandre samfunnet og løse samfunnsproblemer var funksjonalismens ideologi svært politisk rettet. Funksjonalismen var moraliserende og sosialdemokratisk, og nærte et ønske om revolusjon som skulle komme menneskeheten til gode. Disse trekkene finner vi ikke i minimalismens ideologi som er mer konsentrert rundt det å forbedre livet for den enkelte. Når Norway says møbler settes sammen i et interiør tilbyr disse ro og harmoni gjennom sitt enkle formspråk og beskytter den enkelte brukeren mot den stressende og kaotiske omverdenen. Det er tydelig at ønsket om revolusjon ikke er tilstedeværende i minimalismen slik det var i funksjonalismen, og på denne måten er hver av de to retningene typiske for hver sin tid. | nor |