Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg utvekslingene mellom den franske kunstneren Sophie Calle (f. 1953) og den amerikanske forfatteren Paul Auster (f.1947) i bokprosjektet Double Game (1999, heretter forkortet DG). Utvekslingene mellom de to begynte med at Auster brukte Calles kunstprosjekter og biografi som bakgrunn for romankarakteren Maria Turner i Leviathan fra 1992. Auster tilla Maria Turner noen kunstneriske prosjekter Calle aldri hadde utført. Disse fiktive prosjektene satte Calle ut i det virkelige liv, for å bringe seg selv tettere opp til sin litterære dobbeltgjenger. Deretter avkrevde hun et manus fra Auster for å kunne bli en levende romankarakter. Auster svarte med å sende Calle et regelsett. DG er dokumentasjonen av tre forskjellige nivåer av utvekslinger som har foregått mellom Auster og Calle, dokumentert i tre deler: del 1 er dokumentasjonen av prosjektene Calle utførte basert på sin litterære dobbeltgjenger, del 2 er dokumentasjonen av Calles arbeider som Auster adapterte inn i sin roman, del 3 er dokumentasjonen av Calles gjennomføring av regelsettet hun fikk tilsendt av Auster.
Målet med oppgaven er, gjennom lesningen av utvekslingene mellom Auster og Calle representert ved DG, å se på likheter og ulikheter mellom deres kunstnerskap. Parallellene mellom de to er underlige og mange. Begge to jobber med en form for selviscenesettelse. Auster har forfattet romaner hvor deler av hans eget liv får bli en del av fiksjonen. Calle har ved flere anledninger forfattet regler som utgangspunkt for en form for rollespill. Disse har igjen fremprovosert hendelser som har blitt en viktig del av hennes biografi, samtidig som rollespillet og hendelsene utgjør grunnlaget for kunstneriske prosjekter slik vi kan se de dokumentert i galleriet eller i bokform. Jeg vil se på hvordan Auster og Calle gjennom ulike strategier utfordrer grensene mellom kunst og virkelighet. Videre vil jeg se på hvordan deres strategier utfordrer forfatter- og kunstnerrollen. Jeg ser også på hvordan DG som prosjekt kan sees på som et forsøk på å bryte ned grenser mellom det litterære felt og kunstfeltet. Disse undersøkelsene foretar jeg med utgangspunkt i poststrukturalistisk tankegods fra tenkere som Roland Barthes og Jaques Derrida. Barthes tanker om forfatterens død (1967) og Derridas begrep différance er sentrale i forhold til min tenkning omkring forfatter- og kunstnerrollen, men også i forhold til tenkning om subjektivitet som er sentrale tema hos Auster og Calle. Videre er begrepet intersubjektivitet slik det brukes hos Amelia Jones sentralt i forhold til undersøkelsen av identitetsproblematikken i Austers romaner og Calles kunstneriske prosjekter.
I min lesning av DG har jeg valgt å ta utgangspunkt i Austers roman. Jeg foretar i kapittel 2 en gjennomgang av Leviathan hvor jeg med utgangspunkt i viktige hendelser og litterære grep ser på sentrale aspekter for en sammenlignende lesning av Auster og Calle. Her er blant annet Austers bruk av hendelser fra eget liv innen rammen av romanen sentralt for min videre diskusjon. Et annet viktig trekk ved Austers Leviathan er hvordan vi her, i likhet med flere andre av hans romaner, møter en hovedperson som bedriver en detektivlignende søken etter mening og sammenheng. Kapittel 3 er en introduksjon til Sophie Calle, hvor jeg gjennom en lesning av Calles første kunstneriske prosjekt, setter henne inn i en form for kunsthistorisk kontekst i forhold til retninger som blant annet fluxus og konseptkunst. I kapittel 4 foretar jeg en videre lesning av de mest sentrale av Calles prosjekter inkludert i DG. Her foretar jeg blant annet en nærmere undersøkelse av Calles selviscenesettelse. I mange av Calles prosjekter går hun inn i en form for rollespill, hvor hun trer inn i en detektivlignende rolle hvor hun undersøker andres, og eget liv. Disse undersøkelsene leves ut som en form for prosjekter i grenselandet mellom konseptkunst og performance, og dokumenteres ved hjelp av snapshots og dagboksaktige tekster. Grensene mellom kunst og virkelighet gjøres usikre gjennom Calles selviscenesettelse hvor fiktive rolle- og regelspill danner utgangspunkt for virkelige hendelser, og hvor bevisene representert gjennom snapshots og tekst bærer preg av å være tvetydige og usikre bevis. De tvetydige bevisene påminner leseren om fiksjonaliteten av egne minner. I kapittel 5 foretar jeg en lesning av del 1 og del 3 av DG hvor Calle har tatt Auster som forfatter for sitt eget liv. I Mariaprosjektene (del 1), gjennomfører Calle Maria Turners prosjekter fra Leviathan, og i Gotham Handbook (del 3) etterlever hun Austers regelsett.
Sophie Calle reverserer Paul Austers selviscenesettelse. I de av sine prosjekter hvor hun bruker fiktive regler som utgangspunkt for virkelige hendelser, får fiksjonsstyrte elementer gripe inn i forestillingen om en rent virkelig virkelighet. Hos Auster er det omvendt referanser fra virkeligheten som får gripe inn i det litterære rom. Utfordringen av grensene mellom kunst og virkelighet blir sterkere hos Calle i og med at fiktive rollespill skaper reelle hendelser.
I flere av Austers romaner møter vi romankarakterer i en eksistensiell krise. Flere av romankarakterene hos Auster leter etter meninger og sammenhenger, og avhenger av andres forklaringer for å finne svar. Slik tematiserer Auster hvordan subjektet alltid er betinget, hvordan vi alltid er gitt av omgivelsene. Det samme tematiseres i Calles prosjekter hvor hun trer inn i en kunstnerrolle hvor det opprettes en relasjon mellom henne og de involverte, og hvor de dagboksaktige tekstene avslører Calles reaksjoner på det som utspiller seg.
Prosjektene hvor Calle underlegger seg Austers manus og regler er på et konseptuelt plan interessante forsøk på å utfordre forfatter- og kunstnerrollen, hvor Calle tar Auster som forfatter for sitt eget liv, og setter prosjekter fra romansidene ut i virkeligheten. Calle opptrer nærmest som funksjon av Austers tekst i disse prosjektene. Om Mariaprosjektene og Gotham Handbook virkelig bryter ned grensene mellom det litterære felt og kunstfeltet, forblir et spørsmål.