Erik Werenskiold og grafikk - demokratisering av medium og motiv

Abstract

Hovedfagsoppgaven består av to deler: En resonnerende del, og en katalogdel som omfatter Erik Werenskiolds samlede produksjon av raderinger og litografier (til sammen 244 verk). Erik Werenskiold (1855-1938) begynte med grafikk i moden alder, og produksjonen ble hovedsaklig til i to perioder: raderinger fra 1904 til 1916, og litografier fra 1917 til 1938.

Denne oppgaven tar for seg Erik Werenskiolds kunstgrafiske produksjon, setter den inn i en historisk og kulturell kontekst, og fokuserer på demokratiseringsaspektet som kan knyttes til hans valg av kunstnerisk medium og valg av motiver. Som en konsekvens av demokratiseringsaspektet blir også andre reproduserende teknikker viet oppmerksomhet: bokillustrasjoner, reproduksjonsgrafiske gjengivelser av malerier og fotomekaniske gjengivelser av grafikk.

I den resonnerende delens første kapittel utledes det kriterier for hva som kan karakteriseres som demokratiserende kvaliteter i kunsten. Det tas utgangspunkt i den norske og svenske Makt- og demokratiutredningens behandling av visuelle uttrykk. Ved deduksjon knyttes disse generelle kriteriene punkt for punkt til Werenskiold-grafikkens billedspråk, ikonografi og kontekstuelle forhold.

Raderingene og litografiene omfatter flere motivkretser. De viktigste grupperingene er landskapsmotiver, portretter, motiver med barn og eventyrmotiver. Et mye brukt tema, som kanskje mer enn noe forbindes med Erik Werenskiold, er hesten, skildret som stabil og trofast deltager i bondens arbeidsdag eller fredelig beitende. Disse gjengivelsene finnes bare i én radering, men desto flere i rekken av litografier.

Det ligger en slags vilkårlighet i Werenskiolds valg av motiover. Viktige og uviktige hendelser og steder avbildes. Spesielt for grafikken er hans trofasthet i forhold til det uviktige . Men når Erik Werenskiold velger å avbilde noe, blir det samtidig gitt en betydning. Motivet får en verdi. Werenskiolds grafikk handler om de alminnelige erfaringene. Kunst som visualiserer hverdagslivets hendelser, krever ingen bestemt kunnskap for å bli forstått. Den har en umiddelbar appell til mennesker med kompetanse på sin egen hverdag. Det betydelige og fascinerende ved Werenskiolds raderinger og litografier er at han hele tiden er istand til å holde fast ved disse små motivene.