Abstract
I denne oppgaven tar jeg for meg den kunstteoretiske og litterære bakgrunnen for "Skrik" i perioden fra 1891 til 1892. Sentralt i avhandlingen står bildet "Stemning ved Solnedgang" ("Fortvilelse"), som Munch malte i 1892. Til dette bildet knytter det seg både et prosadikt og en kunstteoretisk tekst. Disse nedtegnelsene behandles i forhold til den relevante litterære og teoretiske konteksten. I oppgaven vektlegges tiden før Munch drar til Berlin høsten 1892. For å komme fram til Munchs endelige utforming av skrikmotivet, gir jeg også en kortfattet behandling av perioden etter 1892.
I del 1 presenteres tidligere forskning. Munchs egen senere forklaring av bildet gjennomgås også. Denne settes i kontrast til Stanislaw Przybyszewskis tolkning av "Skrik" i dikterens artikkel om Munch fra 1894. På bakgrunn av disse perspektivene presiseres oppgavens problemstilling og oppbygning.
Munchs kunstteoretiske notater i årene 1891-92 behandles i del 2. Jeg forsøker å sette disse tekstene i sammenheng med kunstdebatten i Kristiania, hvor Christian Krohg spilte en viktig rolle. Munchs nedtegnelser drøftes i forhold til diskusjoner om realismen, impresjonismen og symbolismen på 1880- og begynnelsen av 1890-tallet. "Stemning ved Solnedgang" ("Fortvilelse") plasseres i forhold til disse debattene.
I del 3 granskes Munchs kontakter med litterære miljøer i Kristiania og København på begynnelsen av 1890-tallet. Jeg ser nærmere på Munchs forhold til bl.a. Vilhelm Krag, Sigbjørn Obstfelder, Emanuel Goldstein og Helge Rode. På denne tiden diskuterte Munch å lage et kunstnerisk-litterært tidsskrift sammen med Goldstein. Maleren jobbet også med flere illustrasjonsprosjekter for sine venners diktsamlinger. Samtidig skrev Krag dikt til to av Munchs malerier. Disse hendelsene gjennomgås og analyseres, og på dette grunnlaget drøftes Munchs prosadikt til "Stemning ved Solnedgang" ("Fortvilelse"). I tilegg behandler jeg Munchs forhold til den litterære symbolismens kunstteori.
Jeg ser på utviklingen fram mot den endelige utformingen av "Skrik" i del 4. I Berlin fortsettter Munch å være nært knyttet til litterære miljøer. Han er på denne tiden en del av miljøet rundt Zum Schwarzen Ferkel . Munchs vennskap med Przybyszewski er av betydning for at maleren lager den endelige versjonen av "Skrik". Også bildets lansering for et fransk publikum berøres kort.
Jeg vektlegger i oppgaven de impulsene av litterær og kunstteoretisk art som Munch kunne få fra sine venner blant dikterne. Dette samværet spilte en stor rolle i den perioden maleren arbeidet med "Skrik". I avhandlingen viser jeg at Krag er viktig for utviklingen av angsttemaet hos Munch. Jeg dokumenterer konkret at dette emnet er svært populært i de litterære miljøene Munch hadde kontakt med. Slik dreies forståelsen av "Skrik" bort fra den tradisjonelle psykologiske og biografiske tolkningen. Isteden vektlegger jeg at Munch i "Skrik" uttrykker en litterær tematikk som var felles for deltagerne i bestemte kunstneriske miljøer. Allerede før Munch kommer til Berlin, mottok han viktige impulser fra sine diktervenner.